KRITIKK: Rolness burde funnet seg en motstander i snøfnugg-klassen, i stedet for en slugger fra Frp og Document.no., skriver artikkelforfatter. Foto: Nina Hansen.
KRITIKK: Rolness burde funnet seg en motstander i snøfnugg-klassen, i stedet for en slugger fra Frp og Document.no., skriver artikkelforfatter. Foto: Nina Hansen.Vis mer

Innvandring:

Rolness, og Arbeiderpartiets flukt fra eget ansvar

Rolness kaller oss fornuftige, demokratiske og fredelige kritikere for «hatere». Er ikke det å spre hat, intoleranse og dritt, så vet ikke jeg.

Meninger

I en helgekommentar 27/7 kaster Rolness seg inn i den pågående historiske omskrivingen rundt hvem som har skylden for masseinnvandringen til Norge. At noen må ha skylden, indikerer også at noe er galt, og det er jo bra at vi er enige om det. Men etter å ha lempet av seg noen lettvintheter, går han løs på meg og Fremskrittspartiet, av alle ting. Angrep er kanskje det beste forsvar, men Rolness burde funnet seg en motstander i snøfnugg-klassen, i stedet for en slugger fra Frp og Document.no.

Rolness skriver, sitat: «Nei, innvandringsstoppen ble innført under en Ap-regjering, av et samlet storting. Et par tiår senere ble Norge et av Europas største innvandringsland (etter folketall), igjen under et samlet politisk lederskap, som ville være både streng og human.»

Får du betalt av Ap for å repetere dette tøvet, Rolness? Hva har skjedd med fornuften din? Det finnes ingenting «strengt» ved å bli Europas største innvandringsland – det viser bare hvor ekstremistisk prosjektet er. Det finnes heller ikke noe «humant» i å lokke fattigfolk ut på havet med løfter om rikdom. Og innvandringsstoppen kom etter ønske fra LO, som ville beskytte norske arbeidsplasser. At den stoppen fortsatt gjelder, gjør masseinnvandringen til Norge bare enda mer ubegripelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var heller ikke noe «samlet politisk lederskap» som sto bak åpne grenser og «flerkultur»-prosjektet. Det var diverse Arbeiderparti-regjeringer som gikk i bresjen for dette, helt siden 70-tallet. Debatten om hvem som har ansvaret for masseinnvandringen til Norge handler nemlig ikke om hvem som har sagt hva underveis. Det handler om hvem som har gjort hva – og hvorfor de har gjort det. Og det er godt dokumentert gjennom både stortingsmeldinger, NOU‘er og ikke minst festtaler. AP fant på dette, og AP dro de andre med seg. Basta.

Først etter 2015 ble værhanen Støre bekymret – fordi velgerne ble bekymret. Ikke ett eneste euroland har lyktes med abrakadabra-mantraet «integrering» eller å begrense Islam, og selv Norge klarer ikke kamuflere problemene lenger. Likevel presset Støre og resten av stortingsflertallet den blåblå regjeringen til å godta 8.000 syriske «flyktninger», noe som igjen beviser at Arbeiderpartiet er masseinnvandringens og flerkulturalismens dynamo. Case closed. Nå er vil lei dette tøvet.

2015 ble imidlertid et vendepunkt for Europa, og Frp-klonen Masud Gharahkhani er bare Støres brannslukkingsapparat. Rolness er også frekk nok til å hevde at «alle» var med på denne galskapen, men det er løgn: Frp har alltid vært mot flerkultur og masseinnvandring, og blitt grundig pepret for det, ikke minst av AP. Det har heller aldri vært noe klart flertall for innvandring, flerkultur, innføringen av Islam og globaliseringen gjennom EØS i folket. Arbeiderpartiet har vært drivkraften for alt dette hele veien, og å pulverisere ansvaret utover hele Stortinget holder bare ikke.

Alle politiske partier blir hatet. Men uansvarlighet og ynkelighet provoserer mest. Rolness kaller oss fornuftige, demokratiske og fredelige kritikere for «hatere». Er ikke det å spre hat intoleranse og dritt, så vet ikke jeg. Kritikken i folkedypet er heller ikke drevet av hat, men av helt legitim bekymring, vantro og ikke minst: Avmakt.

Resultatene av flerkultur-eksperimentet provoserer nemlig flere og flere. Det er dobbelt provoserende at AP vil fortsette med samfunnseksperimentet. Og det er trippelt provoserende at AP forsøker å pulverisere ansvaret. See? De står med hånden i kakeboksen og smuler rundt kjeften og sier «Det va‘kke meg, og alle var med på det!» som en annen drittunge. Sånt irriterer voksne folk, men det betyr ikke at det finnes noen «flokk» for selvtekt, vold og terror på norsk høyreside. Det er blank, ondsinnet løgn.

Det folk hater er dårlig og planløs politikk. Ikke ta det personlig. Mange frykter problemene som Sverige, Tyskland og Frankrike vasser i. Mange frykter Islam, fordi det er en politisk overtro som har underkastelse som navn. Likevel virker flerkultur-eksperimentet helt ustoppelig, og det skremmer folk – og i et demokrati er det helt legitimt. Derfor er det lov å mislike Arbeiderpartiets innvandringspolitikk gjennom de siste 40 år.

Derfor er det ikke «høyreekstreme» som skaper antipati mot Arbeiderpartiet. Motstanden har AP klart å skape selv gjennom sin dårlige politikk og resultatene av denne. Det er årsak og virkning, og det gjelder for alle politiske partier med dårlig politikk. Folk få lov til å reagere på feilslått politikk som ødelegger nabolandet vårt, og viser alarmerende utvikling i Norge. Bløffen er avslørt: Flerkultur er ikke en styrke for fellesskapet. Integrering virker ikke. Kulturer er ikke like. Og Islam er ikke fred. Folk har øyne i hodet.

I 1974 startet AP et politisk prosjekt som mangler fornuft, mål, planer og suksessempiri med sin Stortingsmelding nr. 39 (1973–1974) «Om innvandringspolitikken», og flere fulgte på. Og det samfunnseksperimentet river vestlige samfunn i filler. Derfor burde Rolness slutte å tøve, og stille seg på Norges side i stedet for Arbeiderpartiets. Ta ansvar.