Rolness og kulturen

DEBATTEN

har til tider rast på Dagbladets kultursider de siste ukene, etter at Aslak Nore den 24.05 uttykte fortvilelse i Dagsavisen over Morgenbladets foreldede kulturradikalisme. Bare fire dager etter Nore, kastet så evigunge Kjetil Rolness seg på hylekoret mot Morgenbladet. Dette ble besvart av kulturredaktører i Morgenbladet, som ganske riktig pekte på at å forfekte populærkulturens anerkjennelse som kunstform, slik Rolness gjør, slett ikke representerer banebrytende tenkning i forhold til kulturbegrepet, men tvert om er en populistisk-intellektuell måte å slå inn åpne dører på. I sitt andre innlegg i Dagbladet, den 11.juni, skyter Rolness seg hardt og presist i foten, etter min mening. Ikke bare har han skiftet synspunkt; i sitt første innlegg er avisen Morgenbladet den store stygge ulven, nå er det plutselig to av dets unge redaktører som visstnok bedriver et slags åndstyranni ovenfor sine undersåtter.

MÅ DET

være slik at for å kunne skrive om samtidskunst og eksperimentell musikk i en kulturavis, er man nødt til å veie det opp med en tilsvarende mengde stoff om populærkultur? Hvorfor krever man da ikke det samme i motsatt tilfelle? Selv om jeg personlig er en stor fan av Justin, kan jeg jo ikke kreve å få lese mye om ham i en avis hvis leveregel er å være kulurradikal. Rolness sier jo også i klartekst at det viktigste kulturfenomenet til enhver tid er det som virker «medrivende og meningsfylt» hos den store masse. Dette er fullstendig i tråd med FrPs kulturpolitikk, og betyr kroken på døren for samtlige kunstformer som ikke har bred folkelig appell. En slik anti-elitisme eller regelrett markedstenkning på kulturfeltet anser jeg som minst like «farlig» som den elitisme-fanden Rolness maler på Morgenbladets vegg. Jeg synes andre avisers kultursyn, og da særlig de som har bredere nedslagsfelt enn Morgenbladet, gir mye større grunn til bekymring. Dagbladet har jo for eksempel i sin streben etter å være kulturliberal gitt oss utfyllende informasjon omkring frisyrene til Idol-deltakerne, et fyldig utvalg av telesex-annonser og en innbitt mørkemannsstempling.

Hvor blir det av den debatten, Rolness? Eller synes du det er Dagbladet, som sammen med Natt&Dag, bedriver prisverdig og opplysende kulturjournalistikk her til lands?