«Duracell 2019» - DJ Pøssycat

Rølpeveteran forsvarer russen: - Galskap og moro

Tidligere Luxus Leverpostei-vokalist mener kritikken mot russelåten «Duracell 2019» er overdrevet. Artistkollega Sandra Kolstad er kritisk.

OPP TIL UNGDOMMEN: Tidligere Luxus Leverpostei-vokalist Bjørn Åge Dennis Nilsen synes ikke det er opp til de voksne å avgjøre hva som er god og dårlig ungdomskultur. Her i musikkvideoen til låten «Plastisk kirurgi» fra 1996. Foto: Skjermdump / Youtube
OPP TIL UNGDOMMEN: Tidligere Luxus Leverpostei-vokalist Bjørn Åge Dennis Nilsen synes ikke det er opp til de voksne å avgjøre hva som er god og dårlig ungdomskultur. Her i musikkvideoen til låten «Plastisk kirurgi» fra 1996. Foto: Skjermdump / YoutubeVis mer

- Jeg synes ikke voksne folk skal bry seg med hva ungdommen hører på, ler av og har det moro med, sier tidligere Luxus Leverpostei-vokalist Bjørn Åge Dennis Nilsen til Dagbladet.

Tidligere denne måneden skrev Dagbladet om russelåten «Duracell 2019» av artisten DJ Pøssycat, som vekker sterke reaksjoner med tekstlinjer som «voldtekt er bra, ja det gjør meg så glad» og «heroin er verdens beste medisin». Låta hr seinere blitt fjernet fra Spotify etter ønske fra elevene den ble laget til.

Det er ikke første gang en norsk artist høster kritikk for å synge om voldtekt.

I 1996 ga rockebandet Luxus Leverpostei ut debutalbumet «100 % Bullshit». I tillegg til hits som «Fru Anderson» og «En kjempebæsj», inneholdt albumet låten «Hjem kjære hjem». Her sang vokalist Bjørn Åge Dennis Nilsen blant annet:

«Jeg slår kona til hun kaster opp (...)

Knuste knær, sprukket bekken,

harde spark, mot magesekken

Vold og fyll er familieidyll

En skikkelig voldtekt med skrik og hyl! »

- Oppfordrer til voldtekt

Låten møtte sterke reaksjoner etter kort tid. Krisesenteret i Tromsø beskyldte bandet for å oppfordre til vold i hjemmet, og ba politiet stanse turneen deres.

- Bandet glorifiserer kvinnemishandling og oppfordrer til voldtekt av barn, sa Evelyn Bentzen, leder for Krisesenteret i Tromsø, til Dagbladet den gangen.

Bandet fastholdt på sin side at de tvert imot forsøkte å rette søkelys mot vold i hjemmet som samfunnsproblem. Den dag i dag er Nilsen fortsatt uenig i kritikken.

- Vi hadde jo en ironisk tilnærming i «Hjem kjære hjem,» selv om ikke alle skjønte det. Det er ingen i bandet som ville glorifisert kvinnemishandling, sier han.

Han var vokalist i Luxus Leverpostei fram til 2000, og skrev «Hjem kjære hjem».

- Den låten handler om den fine fasaden folk har utad. Det var ikke ment som en oppfordring til vold i hjemmet, og jeg tror ingen ungdom som hørte på tenkte at det var ment sånn. Jeg tror folk syntes det var moro at noen snakket høyt om disse tingene. Og slik er er det tydeligvis enda.

- Overdrevet

Rockeveteranen hevder at flere kvinner som sier de har opplevd vold i hjemmet har kontaktet ham, og takket ham for at han tok opp temaet i låten.

- Det har skjedd opptil flere ganger.

Nilsen mener kritikken mot DJ Pøssycat er overdrevet. Han sier han har forståelse for at teksten kan oppleves støtende for noen, men tror ikke låtskriverne har ment noe vondt.

- Jeg tror ikke vi skal undervurdere ungdommens vett, selv om de synes det er moro å synge med til slike tekster. Jeg synes folk overdriver. Folk vaser og vitser om alt. Det er galgenhumor.

På 1990-tallet spilte Luxus Leverpostei rett som det var på russetreff.

- Det var helt likt da. Kritikk fikk vi. Ungdommen syntes det var greit, og penger tjente vi.

- Galskap og moro

Selv er han sikker på at teksten til «Duracell 2019» ikke er ment som noe annet enn godlynt ironi.

- Det er jeg 100 prosent sikker på. Jeg har mer tro på norske ungdommer enn som så.

Det er dessuten ikke de voksnes oppgave å avgjøre hva som er god og dårlig ungdomskultur, mener han.

- Kanskje de voksne bør huske at de selv har vært kalv! Det er noen år siden vi spilte på russetreff, men vi kan ikke kritisere generasjonen som kommer etterpå for å ha litt galskap og moro.

Selv blir han ikke nevneverdig imponert over russelåtene rent musikalsk, sier han.

- Men det burde jeg holde kjeft om! Jeg begynner å bli en gammel dinosaur, så jeg skal ikke bry meg om hva ungdommen liker eller ikke liker. Det fungerer sikkert til party og moro! Dette er ikke godstolmusikk. Det skal ikke være dype tekster. Det skal bare være party!

- Uttrykk for ekte holdninger

Artistkollega Sandra Kolstad (34) er heller ikke overbegeistret for årets russelåter. Hun mener imidlertid at problemet stikker langt dypere.

- EKTE HOLDNINGER: Artist Sandra Kolstad mener problemene stikker dypere enn noen drøye russelåter.Foto: Christian Roth Christensen
- EKTE HOLDNINGER: Artist Sandra Kolstad mener problemene stikker dypere enn noen drøye russelåter.Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Det sjokkerende er dessverre ikke tekstene så mye som det de representerer. De er et resultat av noe dypt problematisk ved kulturen de er skrevet i, nemlig at vold og seksualisert vold mot kvinner fortsatt er veldig vanlig, både i Norge og resten av verden, sier hun til Dagbladet.

Hun mener det ligger i sjangeren at russelåter går inn for å sjokkere, men synes det er et feilspor å utelukkende legge skylden på russen.

- I stedet for å spørre oss hva som skjer med dagens russ, bør vi reflektere over at holdningene og ytringene deres ikke oppstår i et vakuum.

Hun tror låtene heller sier noe om hva vi bringer videre som kultur.

- Men siden det får så ekstreme uttrykk i russelåtene, er det beleilig å trekke dem fram. De er lettere å kritisere enn det store, underliggende problemet: at kvinner systematisk utsettes for maktmisbruk.

Innholdet i de omstridte russelåtene er et uttrykk for reelle holdninger blant mange, mener Kolstad.

- Det som framgår av disse låtene, er på mange måter sannheten. Vi vet at russetida er ei tid da det er mye seksualisert vold mot kvinner. Det skjer voldtekter og overgrep hele tiden, året rundt. Dette er holdninger som helt beviselig ligger og ulmer i vår kultur, sier hun.

Derfor er hun heller ikke udelt kritisk til at låtene blir gitt ut.

- I Norge, i Europa, og i hele verden er voldtekt og vold mot kvinner veldig, veldig vanlig. Så på en måte tenker jeg at det er bedre at disse låtene kommer, og at noen sier det høyt.

Hun mener russelåter som «Duracell 2019» er med på å synliggjøre disse problemene.

- Da kan vi snakke om det, i stedet for å late som at alt er såre vel. Det er en åpenbar diskrepans mellom det mange liker å fortelle seg selv om oss som en likestilt nasjon, og det som kommer til uttrykk i disse sangene - og i den seksualiserte volden i samfunnet generelt.

- Ikke alle menn

Kolstad trekker fram den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit, som blant annet står bak begrepet «mansplaining».

- Solnit har skrevet essayet «A Rape a Minute, a Thousand Corpses a Year», hvor hun problematiserer måten media - og folk - snakker om voldtekter med sjokk og vantro, når det egentlig er noe som skjer hele tiden.

DJ Pøssycat sier selv til Dagbladet at sangen er «ment som grov satire og parodi på den drøye russelåt-trenden som har pågått de siste åra». Kolstad er skeptisk til denne forklaringen.

- Det er veldig kontekst-avhengig. Man kan spørre seg om russen reflekterer over slike metaperspektiver når de hører låta på fest. Hvis ikke, blir spørsmålet om det ikke heller er en ren reproduksjon av makt og holdninger.

- Kunstnerisk ansvar

Metoo-debatten har ifølge Kolstad gått langt i å demonstrere hvordan menn utøver seksuell makt over kvinner. Hun understreker at det ikke gjelder alle menn.

- Men det at det finnes en stor, systematisk maktubalanse mellom kjønnene, gjør det mulig for mange menn å forgripe seg på kvinner på ulike måter. I russetida vet vi at jenter må ta helt andre forholdsregler enn gutter.

Hun mener det er positivt at elevene nå tar avstand fra sangen, og sier hun i utgangspunktet synes det skal være lov å spøke om det meste.

- Kunstnerisk frihet er friheten til å skrive om hva man vil. Men den friheten medfører også et kunstnerisk ansvar, sier hun.