Rom for både tvil og begeistring

FORSKNINGDAGENE som nå arrangeres for 11. gang, er en årlig stormønstring ledet av Forskningsrådet. Rundt 200 lokale arrangører er involvert, og mer enn 1000 ulike arrangementer tilbys i løpet av en drøy uke. Til sammen utgjør dette et av de største og mest spennende tiltakene for formidling av forskning i Norge. Under Forskningsdagene vil forskere fra alle fagfelt tilby spennende foredrag og demonstrasjoner og slik knytte tettere bånd mellom forskere og et større publikum. At det lett blir en viss avstand mellom forskning og samfunn ligger i sakens natur. Og det er en fare for at avstanden kan bli større etter hvert som forskningen på de enkelte fagfelter blir stadig mer spesialisert. Derfor er det viktig å arbeide for å gjøre kløften mellom vitenskap og samfunn så liten som mulig. Det tjener både forskere og befolkning. Forskerne kan bare fremme sine behov for offentlige ressurser gjennom en opplyst opinion. Befolkningen gjør på sin side klokt i å følge best mulig med på forskningens ulike utfordringer og dilemmaer. Bare slik kan samfunnet, gjennom egnede institusjoner, ha forhåpninger om å kunne påvirke kursen når forskningen beveger seg inn på etisk problematiske områder eller går i retninger samfunnet ikke er tjent med.

FORSKNING HAR på få år gitt utrolige vitenskapelige gjennombrudd, og det har åpnet seg et utall nye muligheter så vel innenfor medisin og biologi som teknologi. Men dette reiser også nye spørsmål, ikke minst knyttet til bio- og genteknologien, hvor vi nå etter alt å dømme får en fornyet politisk debatt om hvor grensene skal gå. Dette er en diskusjon der det finnes svært ulike synspunkter. Derfor er det høyst ønskelig at opinionen og politikerne er godt orientert om konsekvensene av forskjellige grader av restriksjoner - eller manglende restriksjoner - på genteknologisk forskning. Også innenfor andre fagområder kan det dukke opp problemstillinger som fortjener offentlig debatt. I sommer var det en avisdebatt i forbindelse med nanoteknologi. Denne teknologien kan gi oss unike muligheter innenfor medisin, miljø og utvikling av nye materialer og produkter. Men den byr også på nye utfordringer innenfor etikk, helse og miljø. I slike situasjoner er det oftest riktig å praktisere et strengt «føre var-prinsipp», og nanoteknologien er ikke noe unntak når det gjelder hensyn til sikkerhet. Det er rimelig at det stilles krav til Forskningsrådet og andre forvaltere av forskningsmidler - og det er viktig at forskerne selv bidrar til å synliggjøre formålet med forskningen, eventuell risiko ved metodene som brukes, og samfunnsmessig betydning av arbeidet de gjør. For at privatpersoner eller interesseorganisasjoner skal kunne opptre som samfunnets vakthunder, må grunnlaget legges gjennom en våken og opplyst opinion. Det blir en form for «kontrakt» mellom forskning og samfunn.

SOM BASIS for denne kontrakten ligger det en omfattende formidling av forskningsresultater. Mye av denne formidlingen skjer gjennom høyst frivillige møter mellom interesserte journalister og forskere. Noe hjelpes fram gjennom offentlige kanaler som Forskningsdagene og nettstedet forskning.no. Noe må faktisk også tvinges fram gjennom økte krav til forskerne om populærvitenskapelig publisering og formidling av egen forskning. I Forskningsmeldingen Vilje til forskning som Stortinget behandlet før sommeren, varsles det at formidling skal utgjøre en ny komponent i finansieringen av universiteter og høyskoler. Formidling skal også inn som en del av forskerutdanningen. I vårt kommunikasjonssamfunn skal det å formidle og forklare sin forskning være en helt naturlig del av forskeryrket. Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for forskningsformidling. Vi vurderer kvaliteten av formidlingen fra forskningsinstitusjonene, og tar initiativ til prosjekter og reglement som kan bedre formidlingen. Forskningsrådet har flere egne formidlingstiltak, og vi støtter noe av den formidlingen som skjer ved institusjonene. Formidlingen skal fylle flere formål: Den skal vekke begeistring og undring, den skal vekke interesse, og den skal legge grunnlaget for en kritisk og kvalifisert debatt om forskningens retning og innhold. Sist, men ikke minst skal den bidra til å sikre rekrutteringen til de akademiske fagene og til forskningen.

GLEDEN OVER ny kunnskap og erkjennelse er en viktig drivkraft for alle mennesker, enten de er forskere eller ikke. Forskningsrådets Nysgjerrigper-konkurranse mellom norske skoleklasser viser hvilken utforskertrang norske skolebarn har. Den viser også hvordan vi nettopp gjennom gode tiltak og regi kan nære og utvikle det som er barns mest naturlige egenskap. Denne gleden må vi gjøre alt for å ta vare på, i skolen og senere i livet. Forskningsdagene er en konsentrert innsats som viser hvor mye våre forskningsmiljøer har å by på. Ellers i året ser vi dette gjennom en jevn strøm av avisartikler og radio- og TV-innslag som bygger på forskningsresultater. Vi ser også en stor interesse fra publikum for slikt stoff. Nettstedet forskning.no , som Forskningsrådet eier sammen med flere norske forskningsinstitusjoner, har i løpet av tre års drift nådd et overraskende høyt besøkstall. Over 400 000 brukere er innom dette populærvitenskapelige nettstedet hver måned.

DENNE UKA står i Forskningsdagenes tegn. Det er en festival som er skapt for å begeistre, og erfaringene viser at den gjør det. Forskere over hele landet legger fram sine prosjekter og resultater. Noen opptrer på biblioteker og barer som «standup-forskere». I ti forskjellige byer kan publikum få innblikk i ny viten på egne forskningstorg. Og det finnes knapt en fagretning innenfor norsk kunnskapsutvikling som ikke er representert på de mer enn 1000 forskjellige arrangementene landet rundt.Og når festivalens hektiske aktivitet er over, håper vi at Forskningsdagene også i år har gitt mange gode opplevelser, bidratt til en god dialog mellom forskere og publikum og lagt grunnlaget for økt forståelse. Samtidig ønsker vi oss forsterket oppmerksomhet omkring forskningens rammevilkår. Økt appetitt på ny viten er ikke noe dårlig utgangspunkt.FAKTAForskningsdagene arrangeres 23. - 29. september i regi av Forskningsrådet.Dagbladet trykker i den anledning tre kronikker som belyser forskningens rolle i det moderne samfunnet.