Rom for forskning?

FORSKNING: En konservativ målsetting for å sikre Norges framtid vil være at Norge skal være blant de to til tre land som satser mest på forskning.

Tittelen er ment som et ordspill. Gjør vi virkelig plass for forskning i Norge? Og er verdensrommet viktig for norsk forskning? Gjennom to forskningsmeldinger har det vært en bred politisk enighet om at forskning, og da særlig naturvitenskapelig forskning, er viktig for å sikre Norges velstand i framtida. I denne enigheten har det ligget et mål om at Norge skal opp på gjennomsnittlig OECD innsatsnivå for forskning. Denne enigheten er nettopp bekreftet gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2006.Men enigheten virker tilslørende og dempende på utviklingen. I den politiske debatten fokuseres det på til dels ubetydelige uenigheter mellom partiene, og ikke på de områdene som er viktige for landet. På grunn av dette setter våre politikere ikke forskningen sentralt på dagsordenen, og forskningen er ikke noen «kioskvelter» i mediebildet. Generelt virker det dessverre som om kunnskap ikke har noen status i Norge. Dagens helter er ikke forskere, men derimot idrettsutøvere, TV-ansikter eller askeladder i industrien.

SELV OM VI de siste åra har sett en forbedring av en del av randbetingelsene, så er veien fram mot OECD-målet lang. Særlig gjelder det den næringslivsfinansierte forskningen som skal utgjøre to tredjedeler av innsatsen. Strukturelle forhold i norsk næringsliv, med en dominerende andel av små bedrifter med liten finansiell styrke, gjør dette målet vanskelig å nå. Sannsynligvis må den offentlige innsatsen styrkes vesentlig utover det som er planlagt, både innen grunnleggende forskning og innen forskningsområder som vil være utløsende for ressurser i næringslivet.Men er nå et gjennomsnittlig OECD-nivå en spenstig og framtidsrettet visjon for et av verdens rikeste land? Norge er et land med bare 4.5 millioner innbyggere. Vi er sannsynligvis verken dummere eller smartere enn befolkningen i større land. Derfor kan vi ikke konkurrere i forhold til samlet hjernevolum eller antall genier. Vi kan bare konkurrere ved å investere noe av vår rikdom i å gi forskningen de best tenkelige randbetingelsene, og ved å gjøre de riktige tingene. De riktige tingene er å satse på de områdene der vi allerede er gode, har spesielle forutsetninger for å kunne bli gode eller har spesielle behov for å være gode.

FOR Å FÅ DE beste randbetingelsene for forskningen må målsettingen for investeringene være betydelig høyere enn gjennomsnittlig OECD-nivå. Dette må til for å ta i igjen mange års underinvestering. I tillegg må nivået være vedvarende høyt for å holde på de fortrinnene vi vil skape. Det er vanskelig å sette et absolutt måltall for hva Norge skal sikte mot i forskningsinnsats. Er det for lavt vil nytten for Norge utebli. Er det for høyt vil det kunne hevdes at vi sløser. Ingen, verken i Norge eller i andre land, ønsker å sløse med offentlige eller private ressurser. Vi må derfor ha en trygghet i at selv de som satser mest på forskning ikke sløser. En konservativ målsetting for å sikre Norges framtid vil derfor være at Norge skal være blant de to til tre land som satser mest på forskning. Rent praktisk betyr det at vi minst må opp på et totalnivå som Sverige og Finland.Det er flere områder som er riktige å satse på i henhold til kriteriene over, men det er ytterst få som oppfyller alle tre. Utnyttelsen av rommet og den forskning det krever er et av disse få. Spesielt innen forskning som utnytter satellitter til å utforske og overvåke jorda er vi gode, har gode muligheter til å utvikle oss og har stort behov for resultatene.

PÅ GRUNN AV sin nordlige beliggenhet er Norge det landet i verden som har best dekning av sine hav- og landområder fra satellitt. Ved siden av å gi avgjørende informasjon om vær, is, hav og klimaendringer er satellittene helt nødvendige for å overvåke skipstrafikk og miljøtrusler i våre store havområder. De pågående tilfellene av ulovlig fiske i norske områder og den økende trafikken av store oljetankere langs norskekysten understreker viktigheten og nytteverdien av denne overvåkingen. Forutsetningen for denne innsatsen har vært forskning. For å utvikle disse og andre tjenester videre er det nødvendig å styrke datatilgangen og øke forskningsinnsatsen ved ledende norske miljøer.Norske forskere er langt framme i utforskningen av sola og hvordan sola påvirker jorda i alt fra nordlys til klima. Gode norske forskningsmiljøer og vår geografiske beliggenhet har ført til store utenlandske investeringer i Nord-Norge og på Svalbard. Uten en styrket nasjonal innsats kan norske miljøer ende som «vaktmestere» for utenlandske forskere, mens gjestene blir verdensmestere i kunnskap og innsikt.

NORSK INDUSTRI er verdensledende innen deler av romindustrien. De konkurrerer med bedrifter i andre land som har langt større utviklingsbidrag fra sine myndigheter. Bare gjennom en økt satsing fra norske myndigheter kan norske bedrifter få like konkurransevilkår som sine konkurrenter. Den offentlige innsatsen som norske myndigheter har gitt til nå har utløst store næringslivsinvesteringer. En økning vil derfor understøtte myndighetenes målsetting. Hver krone fra skattebetalerne har gitt norsk industri mer enn fire kroner i oppdrag.Med en målrettet satsing fra myndighetene de neste åra på forskning som utnytter rommet, vil Norge kunne utnytte sine muligheter i rommet. Regjeringen har gjennom sine nye investeringer innen den Europeiske romorganisasjonen, ESA, vist klare tegn til å starte en slik satsing. Dette vil skape verdensledende forskningsmiljøer innen områder som er viktig for Norge. Det vil gi bedre viktige offentlige tjenester, og det vil sikre utviklingen av en framtidsrettet og bærekraftig industri. I 2015 kan Norge bli det landet i verden som har mest nytte av rommet.