Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Roman fra et gutterom

Dama har forlatt deg etter ti år. Arne Svingens debutroman er en oppskrift på hva du ikke skal gjøre i en sådan stund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det verste var følelsen av å ha spist bly. Frykten for at øyeblikket jeg håpet aldri ville komme, plutselig var der. Jeg mistet ikke besinnelsen, slo ikke vilt rundt meg, jeg bare stirret vantro på henne.»

Slik starter Arne Svingens (31) roman om Gunnar Bruun (31). En roman som begynner den dagen Marit stikker, og ender på sykehuset en uke og 249 sider seinere.

- Der de fleste andre skriver om starten på et forhold, skriver jeg om slutten. I løpet av et øyeblikk blir hele Gunnars virkelighet pulverisert, og alle hans referanserammer ligger ti år tilbake i tid, forteller forfatteren.

En vanlig mann

Det var da Gunnar ble sammen med Marit. I ti år har livet dreid seg om samboerskap, såpeserier og selskaper forbeholdt en og en som er blitt to.

«Jeg hadde ikke innledet en samtale med en ukjent jente på ti år, men jeg hadde et par åpningsreplikker som fungerte fint den gang, og ting kunne ikke ha forandret seg så mye.» Trodde Gunnar.

- Gunnar er det mest vanlige jeg kan tenke meg, det finnes ingenting spesielt med ham. Men plutselig må han gjøre noe for å kompensere for alt han har gått glipp av, og den ene handlingen fører den andre med seg, sier Svingen.

Ingen selvbiografi

Gunnar Bruun er enogtredve og oslogutt, med høyt hårfeste, men stor platesamling. Det samme er Arne Svingen. Men der stopper også likheten.

- Det er ikke en selvbiografisk roman. Jeg kan kjenne meg igjen i en del av det Gunnar tenker, men hadde jeg vært som han, hadde jeg ikke sittet her i dag. Da hadde jeg vært et helt annet sted, humrer Svingen.

Arne Svingen har ikke opplevd samlivsbrudd i det siste. Han er lykkelig samboende med kjæresten Kristin, datteren Marlene og hunden Betty, og kjører en Golf han ikke helt husker hvilke bokstaver har bak. Gunnar kjører Volvo stasjonsvogn.

- Jeg har hatt venner som har opplevd det samme som ham etter å ha blitt samboere i litt for ung alder. Noen av dem vil kanskje ikke være venner lenger når boka kommer ut, ler Arne Svingen.

Samboeren har ennå ikke lest boka. Den har blitt til på en gammel bærbar blant ustrøkne skjorter og hyllemeter med musikk på gutterommet, og D-dagen er 22. mars. Da slippes Gunnar løs.

- Målet mitt er å fortelle en historie som folk kan kjenne seg igjen i og le av. Det er en roman som henvender seg til min egen generasjon. Det er en bok om menn, og kanskje for menn, der det er en fare for at kvinnene vil le høyest.