Roman «light»?

UNGDOMSBØKER: «Nå er det forresten ikke rettferdig å dømme en boks berettigelse utifra antall lesere. En god bok er en god bok.»Sitatet er fra Cathrine Krøgers anmeldelse av Arnt Birkedals «Dyffel» i Dagbladets kulturdel mandag 22/5, der bokmandagen, prisverdig nok, er viet ungdomslitteratur. Eller «såkalt» ungdomlitteratur, som Krøger velger å kalle den et annet sted på sidene. «Såkalt ungdomslitteratur, hva er egentlig det?» spør hun. Og hvem vil ha den? I følge Krøger (og Arne Svingen i hans kronikk søndag 28/5), er det få.

BEKYMRINGEN FOR berettigelsen av den gode boka virker dermed lite troverdig. I kommentaren forholder Krøger seg til at all ungdomlitteratur er en «styrt» litteratur, tilrettelagt for en viss gruppe.At ungdomsbøker skal passe for ungdom er vanskelig å benekte, like mye som såkalt voksenlitteratur skal passe for voksne. Men det stilles ikke krav fra kritikerne om at all voksen skjønnlitteratur skal nå alle voksne, eller folk flest. Derimot legges det ofte i kritikken av barne- og ungdomslitteraturen stor vekt på hvorvidt barn eller ungdom som gruppe liker den eller ikke, eller om de har bruk for den. Hvem er det så som «styrer» og gjør denne litteraturen «riktig»? Mange forfattere har opplevd at stoffet deres har blitt forløst ved det barnelitterære eller ungdomslitterære språket og innholdet, det finnes rett og slett forfattere som velger å skrive slik litteratur et helt forfatterliv, og det helt uavhengig av innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker. Forfattere av barne- og ungdomsbøker vil gjerne treffe lesere der ute. Men de fleste forfattere, om de skriver for ungdom eller oldinger, er først og fremst lojale overfor den boka de skriver, overfor sitt stoff, sine personer og selve historiens natur. At en historie kan leses av ungdom, betyr ikke at forfatteren har et slags ansvar for at alle i aldersfeltet får hva de ber om eller trenger.

VÅR ERFARING som turnerende forfattere (og tidligere lærere) er at de ungdommene som virkelig leser, jafser i seg ungdomsromaner og voksen skjønnlitteratur, tegneserier og faglitteratur om hverandre, og på en gang. De lar seg ikke styre av om boka er beregnet på den ene eller andre målgruppen. Fenger teksten, leses boka. Barriérene ligger som regel hos de voksne formidlerne av bøkene og kritikerne, som er opptatt av hvem boka «passer» for. Kjære Krøger: den «riktige» ungdomsboka finnes ikke - og bør heller ikke finnes! Gruppen av ungdomslesere er nemlig like variert som gruppen av voksne lesere. Heldigvis finnes det bøker for alle ungdommer som ønsker å finne dem.