Roman om a-ha-Paul

Verden har fått sin første a-ha-roman. I Pål H. Christiansens «Drømmer om storhet» blir a-ha opphøyd til religion og Paul Waaktaar Savoy til helgen.

Christiansen har gjennom fire tidligere romaner skrevet seg inn i mangt et kritikerhjerte med sin absurd-naivistiske stil. Hans nyeste roman omhandler a-ha.

Oppdager Paul

I «Drømmer om storhet» surrer hovedpersonen Hobo Highbrow rundt i tilværelsen, i grenselandet mellom drøm og virkelighet. Han er korrekturleser i VG og kjæreste med Helle. Men han er også forfatter. Og bør ikke forfattere være frie sjeler? Han sørger for å få sparken fra jobben, og heller ikke en gravid Helle blir noe attraktivt veivalg for kunstneren. Han virkelighetsflykter av gårde med forfatterdrømmen. Men så en dag oppdager han Paul Waaktaar Savoy med kone og barn i parken. a-ha-tilhengeren Hobo begynner på en viktig oppdagelse. - Hobo hekter seg på Paul og følger etter ham. Ser at han er en vanlig mann med kone og barn, selv om han har oppfylt drømmen sin. Han ser at begge deler går an, sier Christiansen.

«Glimrende tekster»

- Hvorfor har du fokusert så mye på Paul? - Han er den mest åpne i a-ha - gjennom tekstene sine. Han har vist seg fram mest litterært med glimrende tekster som fungerer i forhold til musikken. Paul Waaktaar Savoy er beæret over å ha blitt romanfigur for første gang i sitt liv. - Jeg har vært redd for å lese den. Regnet med å få en del juling i boka. Men det er jo snedig gjort. Forfatteren har sting i språket. - Hvordan er det å være hovedperson i en fiktiv fortelling? - Det er vanskelig å forholde seg til. Det oppleves uvirkelig. Men Christiansen har gjort en ganske bra jobb. Jeg kjenner meg igjen mange steder. Det er nesten slik at du begynner å se deg litt over skulderen. «Hvordan vet han dette?», liksom. I «Drømmer om storhet» fortelles en historie om Paul fra Englands-oppholdet, der han mister en hel diktsamling. - Det stemmer, det. Den het «En tyv i journalen». Den la vi igjen, sammen med de andre eiendelene. Vi var så blakke at vi måtte haike tilbake til Norge. Da vi kom tilbake, var diktsamlingen borte. Der gikk nok gull tapt!