Roman rett inn i nyhetsbildet

Nedleggingen av Union i Skien har allerede fått sin skjønnlitterære omtale. Gjennom Erland Kiøsteruds nye roman.

Kanskje ikke direkte, men historien i Kiøsteruds helt ferske roman «Det første arbeidet» er nesten så parallell som det er mulig å være.

-  Jeg har skrevet en roman med tanke på å diskutere grunnleggende eksistensielle spørsmål, så viser den seg å være brennaktuell og berøre samtida her og nå, det er jo veldig morsomt og hyggelig, sier forfatteren.

To mannsskjebner

Hans roman «Det første arbeidet» handler om to mannsskjebner, den ene kunstmaler, den andre direktør i treforedlingsindustrien. Kiøsteruds fiktive direktør Georg Falkenberg legger ned store fabrikker med mange arbeidsplasser, snakker i samme ordelag som direktør Jan Oksum og opererer med samme strategier som dagens Norske Skog-ledere.

-  Det er spennende at jeg på fritt og utilsiktet grunnlag har arbeidet skjønnlitterært og historisk med en industri som er i nesten samme problemstilling nå som på 60- og 70-tallet. Da var det en nasjonal krise, nå er den internasjonal. Høye råvarepriser, teknologi og lav papirpris har vært og er de tre avgjørende faktorene i treforedling. Norske Skog er blitt et globalt selskap som har kommet i konflikt med sine kjerneverdier og har fått en ledelse som kanskje ikke har nok kontakt med grunnplanet. Bakom kommer Børge Brende løpende med millioner av kroner, men uten en langsiktig strategi for norsk industri i den globale tidsalder, sier Kiøsterud.

Cellulose i blodet

Han har nesten cellulose i blodet, trådte sine barnesko på fabrikkgulvene og er femte generasjon treforedlingsindustri. Hans tipptippoldefar anla de to første dampsagene i Drammensvassdraget og hans oldefar bygde to cellulosefabrikker.

-  Hvorfor har du ikke skrevet om dette før?

-  Jeg måtte kanskje få det på avstand og nå var jeg klar for å komme meg ut av seinmodernismen med alle sine innadvendte tekster. Jeg hadde behov for å arbeide meg inn i realismen. «Det første arbeidet» handler om to menn hvis skjebner veves sammen. De står for to retninger: Er det viktigste å skape frihet eller å danne et bilde av mennesket? Jeg bærer på et vis begge tradisjoner, så slik kan du si at det er et slags selvportrett, sier Erland Kiøsterud.