Roman-tikeren

Han er spesialist på unge, sårbare filmhelter og gift med Uma Thurman. Nå er debutromanen til forfatteren Ethan Hawke ute på norsk.

Rrrriiiing!

- Hallo?

- Hallo, dette er Ethan Hawke.

- Og du ringer hjemme fra Manhattan?

- Stemmer.

- Ikke for å være uhøflig, men med telefonintervjuer kan man aldri være hundre prosent sikker på hvem man virkelig snakker med. Fortell meg noe bare du kan vite: Hvordan liker Uma Thurman, din kone, å få eggene sine servert til frokost?

- Posjert.

- OK.

- Hun lager dem som regel sjøl.

- Hva? - Eggene. Hun er flink på kjøkkenet.

- Lager hun mat til deg også? - Absolutely, man. Jeg er en bortskjemt mann.

- Din første bok er nettopp ute på norsk. Det finnes påfallende mange paralleller til ditt eget liv i den. - Du lurer på hvor stor del som er selvbiografisk? Den faller definitivt i kategorien biografisk fiction. Det er en bekvem måte å begynne på en karriere som forfatter. Du skriver om det du vet og kan.

- I en scene blir William, jeg-personen i boka, tvunget av kjæresten sin til å iføre seg kjole. Tror du redsel for egen seksualitet er et typisk trekk for 90-åras unge menn? - Det var i hvert fall et typisk trekk hos meg.

- Hvordan har det å bli far forandret ditt liv? - I så stor grad at jeg ikke klarer å sette ord på det. Å bli far er svært vanlig, likevel er det veldig spennende.

- Nybakte foreldre maser ustanselig om hvor fantastisk det er... - Ja. Og folk som ikke er foreldre skjønner ikke hvorfor. Jeg gjorde det heller ikke. Sjøl synes jeg det først og fremst er vanskelig å være far. Ansvaret er så enormt. Plutselig blir du bevisst din egen dødelighet. Hvordan vi ankommer og forlater livet.

- Er du blitt en skikkelig husfar? - I'm trying, man! Ha, ha.

- Du har ikke så mye tid til de gamle kompisene lenger? - Nei, vær sikker.

- Når kommer filmversjonen av boka di? - Da jeg var ferdig med boken var jeg kjempelei. Lykkelig, men likevel lei og helt ferdig. Men i det siste har jeg fått flere henvendeler angående en filmversjon. Før sa jeg bestemt nei, nå sier jeg kanskje.

- Hva blir din rolle i prosjektet? - Manusforfatter.

- Og kanskje regi? - Kanskje det.

- Og kanskje spille hovedrollen? - Nei!

- Du har ingen ambisjoner om å bli en ny Barbra Streisand? - Nei! Nei!! Nei!!! Ha, ha.

- Har du begynt på den vanskelige nummer to-boka? - Jeg er omtrent halvveis.

- Hva handler den om. (lang pause)- La meg se. Den handler om å utforske... å utforske... Eh, la meg heller fortelle plottet. Den handler om en gravid ung kvinne som reiser hjem for å føde. Hun har ikke vært hjemme på mange år. Den handler også om.... Shit! Ok. Jeg vet ikke helt hva den handler om ennå. Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke behøvd å skrive den i det hele tatt. Jeg er veldig fornøyd med det jeg har skrevet så langt, men jeg klarer ikke å gjøre den ferdig. Da jeg skrev «Tarzan...» var alt så nytt og spennende. Å skrive er mye vanskeligere nå som jeg vet mer om det.

- Hva liker du best ved å skrive? - Å kommunisere. Det jeg ikke liker er at det er så forferdelig ensomt og så utrolig arbeidskrevende. Og hele tiden kjempe med tanker som «hvorfor gjøre ting i dag som kan utsettes til i morgen...»

- Prøver du å si du ikke har selvdisiplin? - Selvdisiplin? Jeg eier ikke et fnugg av det. Det er kanskje det aller vanskeligste i livet mitt. Å utvikle en slags selvdisiplin.

- Som nybakt far tilbringer du antageligvis mye tid med familien din... - Ja, det gjør jeg.

- ...men hva gjør du når du ikke jobber eller er pappa? - Spiller basketball, går på teater... Jeg gjør det som vanlige folk gjør. For crying out loud : Hva gjør vi alle sammen. Hvordan bruker vi livene våre? Vi bare sløser dem bort, gjør vi ikke? Ha, ha, ha. Jeg liker å snakke med min kone og å gå på kino.

- Hva slags filmer liker du? - Jeg liker ikke... filmer som er laget her i landet.

- Du trenger ikke være flau for å si det, dette intervjuet blir neppe lest av noen utenfor Skandinavia. - Apropos Skandinavia, jeg jobbet nettopp med Max von Sydow. Han er fantastisk. Også som menneske. Han er bare hyggelig.

- Hvilken film er det? - «Snow Falling on Cedars». Den har premiere rundt juletider. Det er blitt en veldig god film. De som likte boka vil like filmen.

- Hvilken rolle du har spilt er nærmest til den virkelige Ethan Hawke? - Herregud! Jeg har problemer med å være den virkelige Ethan Hawke.

- Hva mener du? - Det er vanskelig for alle å kjenne seg sjøl. Og å være tilfreds med seg sjøl. Det er en av de største utfordringene vi alle har.

- Det har lenge versert rykter om at du skal spille i «Ringenes herre». - Det er ikke lenger et rykte.

- Hvilken rolle skal du spille? - Jeg skal spille Faramir, Boromirs bror, i den tredje filmen. «Ringenes herre» er forresten en av mine favorittbøker.

- Hvorfor tror du den har så stor appell fremdeles? - Alle de fantastiske mytene i den. Og metaforene om makt, forfengelighet og korrupsjon gjør den stadig like aktuell. Jeg leste den på nytt i fjor, før jeg visste om filmprosjektet. Det er en av tidenes beste bøker.

- Skal din kone også være med? - Vet ikke. Jeg vet det har gått rykter og at hun har snakket med produsentene. Men vi er litt skeptiske til å arbeide sammen.

- Hvorfor? - Det er egentlig ikke det å jobbe sammen som er problemet. Det vanskelige er vissheten om at det vil bli markedsført på en ekkel måte. De kommer til å forsøke å selge filmen på ekteskapet vårt.

- Du er ganske berømt sjøl og er gift med en annen berømt skuespiller. Hvordan er egentlig familielivet deres? - Veldig vanskelig.

- På hvilken måte? Blir du plaget av paparazzifotografer? - Nei, det plager meg ikke. Det aller vanskeligste er at vi begge er forferdelig bortskjemte. Vi var vant til å få alt vi ønsket - til vi møtte hverandre.

- Så nå må dere dele alle godene? - Akkurat. Nå må vi dele alt. Livet, tiden. Men det eneste livet jeg kjenner til er det livet jeg lever.

- Helt sant og en passende avslutning på dette intervjuet. Enig? - Helt enig. Ha det bra. (klikk).

DEBUTROMANEN PÅ NORSK: Ethan Hawkes «The Hottest State» heter i norsk språkdrakt «Tarzan kysser jente: baby, baby, baby».Fra filmen «Great Expectations»