LANG PAUSE: «Nidaros» er folkemusikeren og poeten Stein Verstos romandebut etter 15 års skrivepause. Foto: SAMLAGET
LANG PAUSE: «Nidaros» er folkemusikeren og poeten Stein Verstos romandebut etter 15 års skrivepause. Foto: SAMLAGETVis mer

Romandebuterer etter nesten 15 års skrivetaushet

Stein Versto har mye på hjertet.

ANMELDELSE: Stein Versto er en allsidig mann. Han er folkemusiker, og har blant annet skrevet tekster til Odd Nordstoga. Han har sittet som leder av Det litterære råd i Forfatterforeningen. Han er forlagsredaktør og oversetter.

I 1990 fikk Versto Tarjei Vesaas? debutantpris for novellesamlingen «Ho blei borte i trappene». Etter det har han utgitt to diktsamlinger.

Og nå, etter nærmere 15 års skrivetaushet, debuterer han som romanforfatter med «Nidaros». Der er ambisiøs roman med mange gode enkeltpassasjer. Men som romanverk faller boka sammen.

Tre skjebner
«Nidaros» er på ett nivå et trekantdrama. Vi møter Birgitta fra Telemark, som kommer fra en slekt med veversker — kjent for å være «underjordiske» — og jobber som skuespiller. Nå skal hun ha rollen som opprørske Lilith, men sliter med rollen og med regissøren. Birgitta er tidligere kjæreste med komponisten Ben fra Oslo. Han har hatt nerveproblemer, og skriver nå på et bestillingsverk til Olavsfestdagene i Nidarosdomen.

Romandebuterer etter nesten 15 års skrivetaushet

Til slutt er det Peter fra Tyskland. Foreldrene døde da han var liten, han er jøde gjennom sin mor, og vokser opp blant kloke og omsorgsfulle munker i et kloster. Peter er kulturhistoriker, sprenglærd med en særegen hukommelsesevne — eller innsikt i husketeknikker. Birgitta kjenner Peter fra barndommen, da hun og faren, også han kulturhistoriker, besøkte klostret Peter bodde i.

Denne boka handler om kjærlighet, om kunst, om hukommelse, om historie og tro. De tre skal vise seg å være langt sterkere knyttet til hverandre enn de aner. Versto veksler mellom deres fortellinger, der barndomsminner er essensielle: Birgittas far som drakk, Bens mor som døde, Peters foreldre som ingen snakker om. Deres private historie knyttes sammen med deres profesjonelle, der Birgitta prøver å leve seg inn i opprørske Lilith. Peter vokser opp med jødenes historie, men har også en forkjærlighet for gotiske katedraler og deres arkitektur.

Stivt og livløst
Særlig opptatt er han av Nidarosdomen og hvordan den er bygget opp: tilsynelatende tilfeldige bygg på bygg, gudshus på ruin, men likevel formfullendt som byggverk. Slik historien er, slik menneskets liv er. Og slik Versto har villet bygge opp denne romanen, der de mange enkeltdelene liksom skal smelte sammen mot slutten. Der mislykkes han.

Den største svakheten er at de mange faktadelene blir stående isolert — kirkens liturgi, jødehistorien, Lilith som opprører, musikken — det er noe livløst over måten de fremstilles på, nærmest som lange leksikalske oppramsinger. Det er også noe stivt ved forholdet mellom de tre hovedpersonene; for mange gjenfortellinger og fortolkninger, for lite tekstlig tilstedeværelse. Det er heller ikke heldig at det som er bokas underliggende driv, den mystiske forbindelsen mellom de tre, avsløres med et altfor tydelig hint tidlig i teksten.

Det er synd. Versto har mye på hjertet — kanskje for mye — og et vakkert og poetisk språk, spesielt når han skildrer Telemarksnaturen.