Romanen i romanen

Vakkert om tap og sorg og litteratur blant eksil-jøder i New York.

BOK: Er det tilfeldig at Nicole Krauss\' roman «Kjærlighetens historie» også handler om faderløse vidunderbarn av jødisk opprinnelse i New York? Amerikanske kritikere tror ikke det, og påpeker hele tiden at Jonathan Safran Foer («Ekstremt høyt & utrolig nært») er Krauss\' ektemann. Men inspirasjonskilde?

Bortsj-beltet

Det er mulig at begge har latt seg forføre av J.D. Salingers berømte barneskildring, men hos Nicole Krauss ser man tydeligere spor etter Isaac Bashevis Singer og kulturen fra det newyorkere kaller Bortsj-beltet, altså fra yiddish-talende østeuropeiske jøder. Krauss har da også fått mye pepper fra enkelte kritikere som har lett etter faktafeil i beskrivelsene av jødenes skjebne under andre verdenskrig.

OK, 31-årige Nicole Krauss er ingen Primo Levi, men hun evner likevel å skildre følelsen av tap og fortapthet som preget mange overlevende jøder som reiste til Amerika på 1940-50-tallet. Hovedpersonen i «Kjærlighetens historie» er Leo Gursky, som kom fra Polen etter å ha overlevd Holocaust ved å gjemme seg i skogen, i huler og i kjellere.

Han er forfatter, men har aldri utgitt noe, tror han. Hans manuskript heter også «Kjærlighetens historie», og ble overlatt til vennen Zvi Litvinoff da denne klarte å flykte til Chile. Der ble boka utgitt på spansk, i vennens navn. Boka handler om Leos store kjærlighet, Alma, som også klarte å komme seg til Amerika før nazistene tok Polen. Gamle Leo vet at han har en sønn med Alma. Selv er han et menneske så inderlig ensomt at han med vilje mister pengene i butikken bare for å bli sett.

I en sidehistorie befinner det seg en annen Alma, en 14-årig jødisk jente med en lillebror som kalles Bird fordi han prøver å fly ut av vinduer. Han tror også at han er Messias.

Barna har mistet sin far i kreft og prøver uavlatelig å finne en ny mann til sin mor. Hun sitter og oversetter en bok fra spansk til engelsk, «Kjærlighetens historie».

Elegant

Det er et komplisert byggverk av en roman Nicole Krauss har konstruert. Ambisjonsnivået kan virke i høyeste laget, men de mange trådene samles elegant mot slutten. Det viktigste er likevel at hun har klart å skape et persongalleri som beveger leseren.

Hun er et åpenbart fortellertalent, en forfatter som vil mye, uansett ektefelle.