Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Romanene mine er smerteskrik

Etter at Duong Thu Huong (56) skrev «De blindes paradis» ble hun forsøkt drept, og siden fengslet av sine tidligere kamerater i det vietnamesiske kommunistpartiet.

I Vietnam er bøkene hennes forbudt, og fås bare på svartebørs. Duong Thu Huong er fange i eget land, fratatt passet sitt, telefonen frakoblet, posten overvåket. Persona non grata.

- Et helvete

- Sannheten i Vietnam er som blomstene på bordet, alle kan se dem, men ingen kan si hva de ser, jeg gjør det. Det er mitt prosjekt å si sannheten, vise fram det synlige. Å leve under kommunistpartiets styre er et helvete. De har tatt fra oss vårt menneskelige paradis. Det er som om vi er døve og blinde alle sammen. Den eneste informasjonen vi får, kommer fra partiet, og den informasjonen er ikke sann. I «De blindes paradis» prøver jeg å vise livet under kommunistenes styre. Jeg skriver med samvittigheten min, sier Huong. Vi møtes i en kafé i Hanoi. Hun er liten og vever, styrken vises i det faste blikket, vitaliteten skinner under et velkledd ytre.

Ordene hennes synes tilforlatelige, men her er de farlige.

Romanen «De blindes paradis», der Huong beskriver maktmisbruk og korrupsjon, ble utgitt på Pax forlag i vår og var hovedbok i Bokklubben Dagens Bøker i mars. Romanen kom i 1988, og var den første vietnamesiske romanen noen gang oversatt til engelsk og utgitt i USA. Året etter ble alle bøkene hennes forbudt i Vietnam. Hun ble ekskludert fra partiet, men var selv den som ga den siste avgjørende stemmen til eksklusjonen. Hun trodde hun kunne forandre innenfra. Eksklusjonen skjedde etter at hun på en partikonferanse beskyldte partiet for å gjøre folket til tjenere.

- Du har råd til å miste alt, bare ikke verdigheten. Det har jeg lært av faren min, sier Huong.

Ikke redd mer

- Alle asiatiske land er føydale og kommunismen er i verste fall føydal barbarisme, den er inhuman. Jeg kjenner disse styresmaktene, de prøvde å drepe meg. Men mange er late, beskyttet av penger og champagne gidder de ikke kjempe for demokrati. Og de unge er for redde. Politiet er overalt.

Det er foruroligende stille i kafeen. Hun er hørbar og synlig. Den motorsyklisten utenfor, er han ikke litt for velkledd til sitt yrke? En skjult sikkerhetsagent? Duong Thu Huong snakker ufortrødent videre.

- Under krigen mistet jeg all redsel. Jeg har gitt for mye av livet mitt for frihet i landet til at jeg kan være redd. Jeg var patriot under krigen mot amerikanerne, for det var en patriotisk, og ideologisk krig, men etter hvert oppdaget jeg en annen sannhet. Det ble også en krig mellom et totalitært styre og et demokrati. Da vi rykket inn i Saigon i 1975, så jeg en annen verden. De hadde bøker i bokhandlerne i sør, i nord hadde vi bare bøker autorisert av partiet. Jeg fikk en smak av livet der!

Huong vet en del om makt-overgrep. Som 20-åring ble hun tvunget inn i et ekteskap med knyttnever og en pistol rettet mot seg. Volden forfulgte henne under krigen mot USA og Sør-Vietnam. Hun var leder av en kvinnelig ungdomsbrigade, de skulle «synge høyere enn bombene» ved fronten. De var tretti i troppen, bare tre overlevde. Selv mistet hun hørselen på venstre øre da en bombe eksploderte ved siden av henne og drepte hennes beste venn. De to barna sine fødte hun i tunnelene der hun søkte ly mot bombene, datteren ble født under et amerikansk bombeangrep. Jordmoren og 26 andre døde.

- Intensjonen min var aldri å bli forfatter, jeg skriver på grunn av smerten. Romanene mine er smerteskrik. De kan ikke skilles fra livet jeg lever, eller fra landet som smidde meg til, har Huong fortalt sin oversetter Phan Huy Duong.

Fengslet

Under tidligere intervjuer har partiets sikkerhetsvakter stormet inn, utvist journalisten og oppholdt forfatteren og oversetteren. En tidlig morgen i 1991 ble forfatteren arrestert i hjemmet, anklaget for å ha stjålet statshemmeligheter og solgt dem til utlandet. Disse «statshemmelighetene» var hennes egne romaner, poetiske og sylskarpe observasjoner fra Vietnam, fra fronten under Vietnamkrigen «Novel without a name», eller fra dagliglivet slik det utspant seg under kommunistpartiet i «De blindes paradis» under og etter de katastrofale landreformene, som tok 10000 liv.

Hun veide 37 kilo, håret var blitt hvitt og huden dekket av mørke flekker da hun endelig ble løslatt fra fengselet etter sju måneder. Den daværende franske presidentfruen Danielle Mitterrand hadde lagt press på vietnamesiske styresmakter: 95 millioner franc ble lovet i bistand, mot løslatelse av Duong Thu Huong. Også Amnesty og Internasjonale PEN engasjerte seg. På grunn av den internasjonale støtten får Huong gå i fred, selv om hun er under konstant overvåking

- I Vietnam kan jeg ikke publisere noe, jeg sender det jeg skriver til venner i Frankrike og USA. Jeg fortsetter å skrive, for jeg har valgt å leve ut mine rettigheter som menneske fritt og offentlig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media