NOEN HUNDRE FREMMØTTE: Over er en faksimile av dagens kommentar i Aftenposten. Da Romfolk feiret sin egen kultur og demonstrerte mot rasisme med dans og konserter i Paris søndag møtte flere hundre personer og et stort pressekorps opp for å dekke begivenheten. Aftenposten fortalte likevel at «folk var ikke interessert i å se på.». Arrangementet var et av 16 på tvers av Europa i hovedsteder. Faksimile: Aftenposten. (Foto i faksimilen: Gonzalo Fuentes/REUTERS)
NOEN HUNDRE FREMMØTTE: Over er en faksimile av dagens kommentar i Aftenposten. Da Romfolk feiret sin egen kultur og demonstrerte mot rasisme med dans og konserter i Paris søndag møtte flere hundre personer og et stort pressekorps opp for å dekke begivenheten. Aftenposten fortalte likevel at «folk var ikke interessert i å se på.». Arrangementet var et av 16 på tvers av Europa i hovedsteder. Faksimile: Aftenposten. (Foto i faksimilen: Gonzalo Fuentes/REUTERS)Vis mer

«Romania vil smelte dem til såpe»

Når Aftenpostens Paris-kommentator dikter om romfolk, Frankrike og Romania, avsporer hun en viktig debatt.

Kommentar

«Romania lar dem råtne under uverdige leveforhold og vil smelte dem til såpe», skrev Paris-kommentator Vibeke Knoop Rachline i Aftenposten om romfolk i tirsdagens papiravis. Teksten ble senere lagt ut på nett, med tittelen «Europas pariaer», men to sentrale påstander ble fjernet. Resten av artikkelen må Aftenposten ha funnet troverdig nok til å stå.

Europas forfølgelse og massakrer av romfolk over mange århundrer er hevet over tvil, og viktig å minne om. Norges behandling av romfolk er en skamplett i vår egen moderne historie.

Dessverre lever fortsatt millioner av romfolk i fattigdom og er ofre for rasisme i en rekke europeiske land. Frankrike og Romania er blant dem.
Ny såpemyte? At journalister eller aktivister bruker romfolks skjebne som springbrett til å fremsette udokumenterte påstander eller argumentere krast med et lettvint forhold til sannheten, gjør ikke romfolks hverdag enklere. Hverken i Norge eller Europa.

Tvert i mot gir det vann på mølla til politiske bevegelser som mobiliserer mot minoriteter.

Påstanden om at EU-landet Romania med 22 millioner innbyggere vil lage såpe av romfolk faller på sin egen urimelighet. Men myten om å lage såpe av mennesker er seiglivet i moderne europeisk historie. Britene brukte den i propagandaarbeidet mot Tyskland under 1. verdenskrig. De hevdet døde tyske soldater ble kokt til såpe av sine egne når de falt i kamp. Historien spredte seg raskt til Tyskland, via aviser i flere europeiske land.

Tyskerne eksperimenterte med å koke såpe på ofrene for Holocaust, men fikk det aldri til i en industriell skala. Overlevende etter Holocaust fortalte at leirvakter rettet trusselen om å bli kokt til såpe mot dem i nazistenes utryddelsesleire. Ulike dokumentarer og offentlig undersøkelser strides om hva som skjedde, men uansett er det et stort gap mellom isolerte eksperimenter og myten som oppstod om en omfattende produksjon av menneskesåpe på industriell skala under holocaust.
Sporer av Hva skjer når slike vandrehistorier får oppstå og leve? I dag hevder holocaustfornekterne at «såpehistorien» viser hvordan massemyrderiene på europeiske jøder, romfolk og en rekke andre minoriteter er fabrikkert i etterkant.

Med dette bakteppet blir retorikken fra Aftenpostens kommentator svært problematisk. Den bagatelliserer også holocausts uhyrligheter for å score billige og falske retoriske poenger.

Kommentaren fra Paris bidrar også til å skru stikken hardere til.

Skal rumenske barn på skole i Oslo vokse opp med anklager om at de og landet deres kan tenke seg å koke såpe på romfolk? At barn av romfolk i Romania allerede må forsvare seg mot anklager om stjeling og spedbarnsdrap rettferdiggjør ikke like ville påstander om andre rumenere.

Slik sporer bare debatten av om hvordan situasjonen for romfolk kan forbedres.

Aftenposten har den siste uka kjørt flere radioreklamer der en fortellerstemme forteller at avisa har troverdighet og jobber hardt for å gi leserne korrekt informasjon. Det er mulig at Romanias ambassadør til Norge ikke er helt enig i disse dager.

Avisa har allerede varslet en beklagelse i onsdagens papiravis. Til fagbladet Journalisten, som først omtalte saken, uttaler utenriksredaktør Kjell Dragnes at «Det er en svært uheldig, direkte gal og fornærmende setning slik den nå står. Det forfatteren ønsket å henvise til, var påstander fra ytterliggående kretser i Europa om hvordan romfolk bør behandles.»
Bildeteksten bedrar Men det er flere andre utfordringer med kommentaren som foreløpig ikke er belyst. Aftenpostens bildetekst om en dansende romkvinne på søndagens arrangement på Bastille-plassen i Paris, forteller leseren at «Romfolket danset mot rasisme og for likeverd (...). Men folk var ikke interessert i å se på.». Hos leserens bidrar bildeteksten til å befeste inntrykket om at romfolk ikke er ønsket i Paris og sees ned på.

Alle journalister og deskere i avishus vet at publikum leser bildetekster nøye. Et søk i internasjonale bildebyråers baser viser at bildeteksten i Aftenposten ikke kom fra fotografen i Reuters som tok bildet. Det er også vanlig at redaksjoner lager egne bildetekster.

Men bildene fra markeringen viser, stikk i strid med det Aftenposten hevder, at noen hundre mennesker faktisk var til på arrangementet da bildet ble tatt og under det øvrige programmet. De fulgte blant annet med på danseoppvisninger og konserter med en rekke artister på en stor scene.

Hvorfor konkluderes det med at ingen var interesserte i å se på?

Sosiale medier En lang rekke videoer delt på Youtube viser også en jublende folkemengde ledet an av skuespilleren Yavn le Bolloch som holder appell for romfolkets sak. På Facebook hadde årets arrangementet over 700 påmeldte. Det må i det minste regnes som en støtteerklæring, selv om alle som har opprettet et arrangement via sosiale medier vet at påmeldinger ikke alltid skal tas for god fisk.

Basert på bildene fra samme arrangement i fjor, ser det ut til at langt flere fant veien i år.

Taler dette for at hatet og intoleransen mot romfolk øker?

En utilsiktet effekt av en  reportasjer om hat mot romfolk kan gjøre seg gjeldende: Dersom «alle» hevder at «alle andre» hater romfolk (og ofte lister opp argumentene som brukes) kan hatet alminneliggjøres.

Man må passe på å treffe rett når man vil fortelle om deres vanskelige situasjon i Europa.

Slik Knoop Rachline helt korrekt påpeker har franske politikere kommet med harde og rasistiske utfall mot både franske og rumenske romfolk. Borgemester i Cholet og parlamentsmedlem Gilles Bourdouleix uttalte nylig at «kanskje ikke Hitler drepte mange nok» i en debatt om romfolks situasjon i Frankrike.

Da er det også viktig å få med at Bourdouleix nå er under politietterforskning for å ha «rettferdiggjort en forbrytelse mot menneskeheten», som er straffbart i Frankrike.

Det er altså ikke slik at fransk offentlighet bare trekker på skuldrene over hatefulle utspill.
Betaling for sterilisering? Knoop Rachline skriver videre at «Kvinnene (les: romkvinner) tilbys betaling for å la seg sterilisere». Av hvem, lurer man på da.

Utspillet det trolig siktes til kom fra en liten gruppe rumenske nasjonalsosialister og fascister kalt NAT88 i januar i år. Gruppa sendte ut en pressemelding med et tilbud til alle romkvinner i landet om å la seg sterilisere for rundt 500 norske kroner.

NAT88 er en forkortelse for «Nasjonalsosialister for et autonomisk Timisoara, Heil Hitler». (88 betyr «HH», utifra at H er den åttende bokstaven i alfabetet.). Timisoara er en by vest i Romania, i regionen Timos.

NAT88 driver en nettside med hatretorikk mot romfolk og jøder, lager propagandavideoer, vil avskaffe kapitalismen og gjenforene Romania med nabolandet Moldova som et raserent samfunn i «genetisk harmoni». «TIlbudet» Knoop Rachline omtaler like lite interessant og like lite relevant i debatten som om Vigrid skulle tilby det samme i Norge.

Det finnes svært lite omtale av gruppas bakgrunn, men RadioFrance har sett nærmere på dem (lenke til maskinoversatt versjon). Slike grupper har vi flere av i Skandinavia. Og med tanke på oppmerksomheten NAT88 fikk verden rundt for «tilbudet» til romkvinner er deres meningsfeller her kanskje misunnelige for at de ikke fant på utspillet først.

Det er verdt å ta med seg at rumenske myndigheter i åpnet etterforskning av gruppen etter utspillet og foretok flere ransakelser hjemme hos medlemmer. 

Små voldelige grupper på ytterste venstre- og høyrefløy i Romania er ikke representative for Romanias befolkning, like lite som Vigrid eller Tjen Folket taler på vegne av Norge. Svært få nordmenn ville satt pris om konspiratoriske tanker på Fjordmanns twitterkonto blir brukt som eksempel i europeisk aviser på hva folk flest her på berget mener om det ene eller andre.
Lettvinthet rammer Den lettvinte omgangen med fakta, generaliseringen og uriktige påstander som daglig rammer romfolk, kan ikke rettferdiggjøre at noen løper til deres forsvar ved å stigmatisere andre grupper eller land. Det tjener ikke debatten på og aller mest taper romfolk selv.

Slikt er ikke særlig godt å vite.

Kilder: Aftenpostens papir- og nettutgave, European Roma rights centre, Jewish Virtual Library, rumenske/israelske/franske/tsjekkiske og internasjonale medier, Wikipedia og oppgitte originalkilder, Reuters, Youtube og programmet for Roma pride i Paris

Følg oss på Twitter
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.