Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen

Ingen form for alkoholrus er diktningen fremmed.

ALKOHOLRUS: Jens Bjørneboe skildrer alkoholrus i flere av romanene sine, for eksempel Jonas og Blåmann. I trilogien Bestialitetens Historie slår han til med noen av de sterkeste skildringene av depressiv fyll i norsk litteratur. Foto: Tor Gulliksrud / Dagbladet
ALKOHOLRUS: Jens Bjørneboe skildrer alkoholrus i flere av romanene sine, for eksempel Jonas og Blåmann. I trilogien Bestialitetens Historie slår han til med noen av de sterkeste skildringene av depressiv fyll i norsk litteratur. Foto: Tor Gulliksrud / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Charles Jacksons roman «Forspilte dager» (1944) hadde mange forløpere. Jack London var en av de første som skrev en studie av alkoholisme i romanform. I 1913 utga han den selvbiografiske «John Barleycorn» (på norsk «Kong Alkohol»).

Dette ble av forskjellige grunner en amerikansk spesialdistanse. Ernest Hemingway slo igjennom med «Og solen går sin gang» (1926), hans svirebror Francis Scott Fitzgerald skrev «Nattens ømhet» (1934), John O'Hara «Appointment in Samarra» (1934), John Steinbeck «Tortilla Flat» (1935) og Eugene O'Neill skuespillet «The Iceman Cometh» (1939). Alt dette handlet om alkoholrus av det truende slaget.

Drukkenskap er et tema mange amerikanske diktere har et påfallende nært forhold til. Etter krigen, og Charles Jacksons milepæl i sjangeren; fulgte slag i slag Raymond Chandler med «The Long Goodbye» (1953), Jack Kerouac med «Big Sur» (1962), Edvard Albee med «Hvem er redd for Virginia Wolf» (1962), Frederick Exley med «A Fan's Notes» (1968), Charles Bukowski med «Factotum» (1975), Raymond Carver med sine inntrengende noveller, for eksempel «Where I'm Calling From» (i samlingen «Cathedral», 1983) og John O'Brians nådeløse «Leaving Las Vegas» (1990).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer