Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Romanstemmen fra Samsø

I Vibeke Grønfeldts siste roman er det ikke en finansmann som dyrker tidas dans rundt gullkalven. Bibliotekaren Lili er en ganske alminneligkvinne som målbærer forfengelighet, grådighet og jag etter det vellykte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAMSØ (Dagbladet): Noen bestselgerforfatter er hun ikke blitt, overraskende nok, for Vibeke Grønfeldts presise og særegne romanstemme høster de beste anmeldelsene og blir belønnet med gjeve priser. Hennes siste roman «Om mig» er utvilsomt en av de mest leseverdige i dansk litteratur i år. Nå skal vi for alvor bli kjent med henne i Norge også. De to siste romanene skal oversettes.

Romanen «Det Riktige» fra 1999 er allerede klar i februar eller mars, mens «Om mig» kommer et år seinere. Flere kritikere har betegnet den som Grønfeldts beste.

Fascinerende

Bibliotekaren Lilis beretning «Om mig» etterlater seg et fascinerende portrett av en kvinne, som gjennom sine usentimentale blikk på omverdenen også avslører seg selv. Hennes forherligelse av egne holdninger og verdier pares med skruppelløse karakteristikker av andre. Men selv om hun til tider kan være særdeles usympatisk, utleveres hun ikke. Hun er aldri ufrivillig selvironisk. Grønfeldts Lili er et menneske på godt og vondt, vi kan kjenne oss igjen i det destruktive i henne.

Uten omsvøp kan Lili skrive dette: «Jeg så på tennene til den gamle mannen. De var lange og nikotinfargede. Velbergede mennesker som aldri har vært et minutt på den gale siden, knapt nok på kanten, passer så godt på seg selv at de tåler alle former for nytelse. De nytelsene som slår bunnfallet ihjel, som øl, vin, sigaretter, søtsaker, styrker snarere de øvre lag. De passer i den grad på seg selv. Det er nesten ufattelig. Det har de lært fra barnsben. Det er deres religion. Oppdage, utvikle, dyrke meg selv. Gylden, som jeg er.»

Fasademenneske

Lili måler seg alltid i forhold til småbyens beste borgere. Hun er ambisiøs og forestiller seg en karriere og et liv høyere opp på den sosiale rangstigen. Hun er et fasademenneske, og lar seg ikke dupere av mannens alkoholisme, tvert imot, hun skal ikke trekkes med i hans fall. Hun skal klare seg. Ved å ha kontroll i alt det ytre, holdes indre uro i sjakk. Hennes streben etter å lykkes med planer og tanker blir balansert mot frykten for å feile, for å falle - for å ende blant bunnfallet. På tampen av romanen blir Lilis holdninger og livsførsel vendt mot henne selv og det er Grønfeldts litterære mesterstykke at det skjer med den samme jeg-fortellers stemmeleie. Erkjennelsen ligger i ordene, i den nøyaktige beskrivelsen av det som skjer - altså av det Lili opplever. Ikke i et mer abstrakt moralspråk der det filosoferes over hvor feil hun har tatt, eller der Lili kommenterer egne følelser.

- Hva kan det komme av at du til tross for lovordene og en voksende tilhengerskare ikke når høyere på bestselgerlistene?

- Det er det vanskelig å svare på og jeg er ikke opptatt av det, men det kan kanskje komme av at jeg ikke er i nærheten av tidas mer salgbare sjangere med krim og ytre spenning. Jeg skriver jo snarere om indre spenninger, om hvordan det vi bærer inni oss kan korrespondere med - og kanskje bli forsterket av - tendenser i tida.

- Som for eksempel?

- Forfengelighet, grådighet, jaget etter karriere. Tittelen er jo tydelig nok, «Om mig» sier noe om hvordan det selvsentrerende stimuleres i vår tid, det er en veldig konsentrasjon om seg selv - til det å være seg selv nok. Dyder som ettertenksomhet og refleksjon synes ikke å ha særlig høy kurs i dag.

- Og de negative verdiene dyrker du altså fram i romanfiguren Lili?

- Ja, i henne vokser de fram fra grunnen av, de er en naturlig del av henne, som av oss alle, de blir bare så synlige hos Lili fordi hun hele tida sammenlikner med andre, og vurderer om hun kan komme litt foran, eller om de andre har noe hun ikke har. Dette får så fram motsvarende sider av henne, som det at hun for all del må unngå å bli en klamp om foten for andre, eller for samfunnet. På et vis er det en variasjon av den gamle dansen om gullkalven.

- Men det er ikke et særlig originalt tema?

- Nei, men det kan da heller ikke være noen innvending. Det er mange slike menneskelige iakttakelser eller temaer gjennom tidene som det kan være behov for å ajourføre for vår egen tid. Dersom vi ser rundt oss, handler mye i samfunnet om det å ha noe og om det å være noe. Når jeg skriver, overveier jeg om det kan være noen bølger i tida som fører til at trekk vi har i oss blir forsterket eller framherskende. Om det driver oss, eller om vi har kontroll over det.

Samsø

Vibeke Grønfeldt bor på Samsø, en øy midt i Kattegat. Om sommeren er det et ferieparadis fullstappet av turister, og de fleste har sett den danske krimserien på tv der Samsø er scenen for begivenhetene. Men nå i midten av november øynes mer av baksida. For om Samsø fortsatt er vakker med sitt nakne landskap som klamrer seg fast i høststormene, kan en tydelig se resultatene av dansk distriktspolitikk med fraflytting og nedleggelser. Samsø er en av de fattigste kommunene i Danmark, den kommer dårlig ut på de fleste statistikker, samtidig som det også er her vi finner den mest kompakte EU-motstanden. Har dette miljøet noen betydning for det Vibeke Grønfeldt skriver?

- Nei, ikke direkte. Jeg kan i grunnen skrive hvor som helst og om hva som helst, bare jeg får ro, og den fins jo her.

- Du har et spesielt og presist språk, og når vi ser Samsø i novemberdrakt, blir det lettere å se forbindelsen til nøysomheten i språket ditt...?

- Kanskje det... men det er riktig at jeg forsøker å bruke så presise ord som mulig. Jeg vil heller bruke tre ord enn tjue, og vil ikke falle for fristelsen å bruke ord bare for vellydens skyld. Særlig synes jeg det er viktig å bruke riktig verb, det er jo ikke likegyldig om en mann «traver», «lunter» eller «jogger»... Ved å være presis er det også lettere å unngå misforståelser. Jeg tror faktisk at det er radikalt å være presis, for hvis vi alltid snakket presist og uten hensikter, ville verden som vi kjenner den, være borte, smiler Vibeke Grønfeldt.

PÅ HJEMMEBANE: Vibeke Grønfeldt i novemberlys over Samsø og Kattegat. Hennes to siste romaner er nå på vei til norsk utgivelse.Foto: OLA SÆTHER
Hele Norges coronakart