Romantikeren Brox

NORD-NORGE: I en heller overfladisk bokanmeldelse av Morten Strøksnes «Hva skjer i Nord-Norge?» konkluderer Stian Bromark med at «boka er et bevis på at oppfølgeren alltid er bedre enn originalen». Det skal mye til. Ottar Brox førsteversjon fra 1966 snudde opp ned på den distriktspolitiske forskinga og tenkinga her i landet. Etter den, er det sagt, ble det umulig å påstå at bygdefolk bare ventet på første anledning til å flytte til byen.Det er umulig å skjønne at Strøksnes delvis velskrevne, men ofte selvmotsigende, reiseskildring fra dagens Nord-Norge skal kunne gjøre den jobben som Ottar Brox klassiker gjorde. I et forsøk på framheve kvaliteter ved Strøksnes karakteriserer Bromark Brox som «reaksjonær romantiker», et skjellsord hyppig brukt for å ramme Brox kritikk av den ukritiske modernismen.

STRØKSNES skisserer to strategier for det framtidige Nord-Norge. For det første satsing på et dynamisk Kirkenes basert på byens rolle som møtepunkt mellom Russland og Norge. For det andre satsing i tråd med den strategien Ottar Brox lanserte for førti år siden, nemlig på kystfisket. Grunnen er enkel: Dette er framtidas fiske i et marked der fisk er blitt luksusvare og høy kvalitet sikres med lever-ing av dagfersk voksen innsigsfisk til fiskevær langs kysten fra en moderne kystflåte. Karakteristisk nok nevnes ikke kystfiskerstrategien av Bromark. Og det er forstålig. For Strøksnes framheving av den gir den «reaksjonære romantikeren» Brox rett, førti år etter at den opprinnelige «Hva skjer i Nord-Norge?» ble lansert.