Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Romantisk middelalder

Dramatisk kjærlighetsroman fra den mørke middelalder. Mest for de innvidde i sjangeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi er i Norge på 1000-tallet. Sigrid Jonsdotter er ung og fager. Hun bor sammen med far sin, den mektige lendmann Jon Gauteson, på storgården Ænes. Moren er død, og far og datter har et nært, men anstrengt forhold. Sigrid er nemlig blitt glad i den mystiske, svarthårete Rafn, som inntil nylig tjente som trell under hennes egen far. Lendmannen vil heller at datteren skal giftes bort til passende storfolk, må vite, og dermed skaffe ære og rikdom til gårds. Dessuten slites faren mellom gammel gudetro og kristendom, og Sigrids opprør har han lite til overs for. Men Sigrid er stolt og egenrådig, og elsker den hun vil.

Kjærlighetens rett

Det var vanskelig å være elskende kvinne i middelalderen, skal vi dømme etter de mange bøkene som er skrevet om dette emnet i nyere tid. Men enkelte var høyreiste og sterke, har vi forstått. De som bramfritt hevdet kjærlighetens rett i en mannsdominert verden. Og som passer så godt som romantiske heltinner i bestselgende romanserier. Som den vakre Sigrid, med «det fløymande håret og den mjuke halsen». Kristin Lavransdatter er selvsagt en tidlig medsøster av Sigrid Jonsdotter. De er begge sterke og kvinnelige på samme tid, med vanskelig forhold til far og en upassende mann til elsker. Og kjærligheten overvinner det meste.

Høystemt

Det foresvever meg kort sagt at jeg har lest dette før, uten særlig behov for å lese det på nytt. Bekjentskapet med Sigrid tilfører ingen vesentlige innsikter, verken historisk eller menneskelig. Rent underholdningmessig er boka dessuten av liten interesse, selv om sjangerens tilhengere sikkert vil mene noe annet. Kanskje dreier det seg først og fremst om smak, og ikke nødvendigvis om litterær kvalitet som sådan. For dette første bindet i romanserien «Tusen vårar» er både velskrevet og dramatisk oppbygd, ført i pennen i en fargerik blanding av nynorsk og dialekt. Det blir bare litt høystemt og forutsigelig av og til, der den staute Sigrid kaver så inderlig med «lagnaden sin». Uten at det angår oss nevneverdig.

Hele Norges coronakart