I HJEMTRAKTENE: Forfatter Romeo Gill er klar med ny bok, som handler om oppvekst som ung og ny i Norge. Her møter Gill gamle naboer, Karen Thomsen og Bodil ulbrandsen, på Åssiden utenfor blokka han vokste opp.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
I HJEMTRAKTENE: Forfatter Romeo Gill er klar med ny bok, som handler om oppvekst som ung og ny i Norge. Her møter Gill gamle naboer, Karen Thomsen og Bodil ulbrandsen, på Åssiden utenfor blokka han vokste opp. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Romeo Gill gjenopplever barndommen i ny roman

Kom til Drammen fra India som seksåring.

Les anmeldelse av «Ung mann i nytt land» her.

(Dagbladet) - Nei, er det du, Romeo! Jeg husker deg da du kom hit, en liten gutt! Nå må jeg få klem!
Utenfor nummer 16 i Myrehagen borettslag slår Bodil Gulbrandsen armene om Romeo Gill.

Forfatteren er på vandring i barndomstraktene i Åssiden i Drammen.

Samme vandring i barndomsminner gjør han i sin ferske, andre roman «Ung mann i nytt land».

Egne opplevelser
Romanen er en frittstående oppfølger til «Harjeet» som ble varmt mottatt for tre år siden. Den starter der seks år gamle Akas med bror og mor fra India ankommer Drammen. De skal leve med faren som flyttet i forveien. Historien er nesten identisk med Gills egen.

- Jeg husker gresset best fra første dagen. Det var så friskt, godt å gå på, smiler Gill, og viser hvor han sparket ball i garasjeveggen.

- Men selv om jeg flere steder i boka bruker opplevelser fra eget liv, er det ingen biografi. Jeg vil heller ikke kalle det en klassisk «innvandrerroman» som primært tar for seg vanskene med å tilpasse seg en ny kultur.

Foreldrene som ville hjem
Gill er opptatt av å nærme seg spenningene som preget mange familier hvor en foreldregenerasjon stadig hadde en drøm om å vende tilbake til et hjemland slik de husket det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De drømte om å vende tilbake til ei tid langt borte, mens barna ble bevisste på at det aldri ville la seg gjøre å dra tilbake til en fortid, sier Gill.

Glasstaket
Kulturkonfliktene han opplevde, er ikke de dramatiske skildringene av rasistisk vold eller isolering.

- Nei, kanskje fordi jeg selv var heldig. Vi var de aller første innvandrerne i vår del av Drammen. På skolen møtte jeg derfor barn som var nysgjerrige, ikke fulle av oppfatninger av «dem» og «oss». Likevel opplevde vi, som jeg tror mange gjør i dag også, glasstaket: På mange områder som innvandrer kunne man regnes med til et visst punkt, men ikke lenger.

Havner på benken
Eksempelet hans er også i boka: Innvandrergutten som gjør det godt på fotballbanen, men likevel havner på benken når andre «må få prøve seg».

Gill må le litt:

- På åtti-og nittiallet så du ikke en innvandrer i norsk toppfotball. Men så snart det begynte å handle om å tjene penger, da ble det plutselig greit å sende en nigerianer på banen.

Idrett som nøkkel
Gill engasjerer seg som fotballtrener for unge innvandrergutter. Han er sikker på at organisert aktivitet vil styrke integrering.

- Men det er vanskelig! Vi hadde en gutt på laget som ikke hadde råd til fire hundre kroner i kontingent. Det er vanskeligere å søke om fire hundre kroner til ham enn å få to hundre tusen til en «flerkulturell» dag hvor folk får servert en indisk matbit.

MINNER: Forfatter Romeo Gill på Åssiden utenfor blokka han vokste opp.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MINNER: Forfatter Romeo Gill på Åssiden utenfor blokka han vokste opp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer