Romeo og Julie i ørkenen

Multikulturell kjærlighetsroman fra 1937 skrevet av tilslørt forfatter.

BOK: Jeg vet ikke hva som fascinerer mest, røverromanen «Ali og Nino» eller mysteriet omkring forfatterens identitet? Romanen er en Romeo og Julie-historie i ørkenromantisk setting, utgitt på tysk i 1937 under forfatternavnet Kurban Said.

Boka er etterhvert oversatt til 25 språk, og så populær at det arrangeres Ali og Nino-vandringer i Bakus gater, som er åstedet for handlingen.

En viktig årsak til den fornyede interessen, og til at boka nå kommer på norsk, er den amerikanske forfatteren Tom Reiss\' nylig utgitte biografi «The Orientalist» som er et nesten detektivmessig forsøk på å nøste opp trådene i Kurban Saids liv.

Kaukasisk

Åstedet er altså det kaukasiske knutepunktet Baku i Aserbajdsjan i perioden rundt første verdenskrig og den russiske revolusjon -   i utgangspunktet en by der kristne og muslimer, armenere, georgiere, persere blander seg med lokalbefolkningen. Her går Europa og Asia opp i en enhet som i romanen er skildret som relativt harmonisk og preget av toleranse.

At Ali er muslim og Nino kristen kan på vår moderne lesemåte tolkes som en større konflikt enn den tilsynelatende var der og da. Polariseringen Europa-Asia, moderne-tradisjonell, kristen-muslim er ikke hovedtemaet. Hovedpersonene er tilsynelatende mer villige til å dø for den multikulturelle identiteten til Baku.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men både islamske skikker og vestlig løssluppenhet er skildret med mellomkrigslitteraturens forkjærlighet for det eksotiske og melodramatiske. Når Ali Khan, som er av persisk adelsslekt, vil gifte seg med Nino, som har en georgisk prinsessetittel, bringer han opp spørsmålet om hennes kristne tro med sin strenge sjiamuslimske venn, Seyd Mustafa.

Orientalisme

Denne avfeier kvinners tro som helt irrelevant: «En skapning uten forstand og sjel har jo ingen tro. På en kvinne venter hverken paradis eller helvete. Hun oppløses til intet etter døden.»

Men samme Seyd bidrar sterkt til at ekteskapet realiseres, selv om det innledes med avbrutt bruderov, drap, flukt på mytiske hester fra Karabakh, ufrivillig eksil i Teheran og trusler om blodhevn. Kort sagt, her er «orientalisme» så det holder, slik Edward Said senere har definert den. Hvem var så Kurban Said? Noen hevder at det var den østerrikske grevinne og baronesse Elfriede Ehrenfels von Bodmershof som skjulte seg bak pseudonymet. Tom Reiss\' overbevisende teori om at Kurban Said var Lev Nussimbaum, en aserbajdsjansk jøde, er fortsatt kontroversiell blant innfødte i Aserbajdsjan.

Mystikk

Lev Nussimbaum er uansett innhyllet i et slør av mystikk. I mellomkrigstidens Tyskland skal han ha opptrådd under flere navn og blant annet utgitt seg for å være muslimsk prins. Han var født i 1905 i Baku, angivelig av en tysk guvernante og en jødisk forretningsmann. Videre skal han ha unnsluppet den russiske revolusjonen i en kamelkaravane før han søkte asyl i Tyskland.

Han skrev bestselgere under navnene Kurban Said og Essad Bey. Så høyt skattet var han i sin samtid at han ble bedt om å skrive Mussolinis biografi, før hans jødiske identitet ble avslørt. Han døde i Italia i 1942.

Og nå er han altså i ferd med å få sin renessanse. Om ikke på det litterære planet, så alle fall på det kuriøse.