Romeo og Julie i toppklasse

BERGEN (Dagbladet): På Julies berømte balkong patruljerer soldaten. Kruttrøyken driver. Alt er svart natt. Til blendende lyskastere nådeløst sveiper over alt og alle. Så bryter det løs.

Jo, Julie gjør entré, en nydelig inntreden, som et barn som våkner langsomt og strekker seg mot dagslyset. Forsiktig balanserer hun videre på lysstripen. Hun er allerede på vei mot sin Romeo.

Totalitært regime

Kveldens koreograf Angelin Preljocaj er trofast mot deres kjærlighetshistorie, men han vil mer enn å gjenfortelle Shakespeare. Han vil undersøke og vise oss kjærlighetens vilkår i vår egen tid, her og nå.

Fransk-albaneren Preljocaj og hans scenograf Enki Bilal fra det tidligere Jugoslavia, har ikke tilfeldig valgt et totalitært østeuropeisk regime som jernramme rundt dagens Romeo og Julie. Desperate gatekamper, klassekonflikter, angst og brutal vold blir aktivisert for øyene våre.

I dette miljøet hører de selvfølgelig hjemme, både Julie og hennes to pleiemødre, Romeo, Tybalt, Mercutio, Benvolio, soknepresten, militsen, balljentene og alle de hjemløse. Preljocajs «Romeo et Juliette» ble først oppført med Operaballetten i Lyon i 1990, mens Europas kommunistregimer vaklet. Seks år seinere laget han en ny versjon for sitt eget kompani. Det er årets store åpningsforestilling for Bergens-festspillene, og en stor opplevelse. Ballet Preljocajs har en sjelden kunstnerisk slagkraft. Førsteklasses dansere er så samdanset at de spontant kan fylle sin plass i det store drama og samtidig beherske hver eneste indre bevegelse som driver dem til handling i scenerommet. Preljocaj tar det han trenger fra mange formspråk og stilretninger, klassisk og moderne dans, til å forme rollenes personligheter. Og han må samtidig ha studert grundig både kommunismens herskeruttrykk og det militante bevegelsesmønster. Det gir et rystende autentisk inntrykk i de store massescenene.

Mangler patos

Kjærlighetsscenene mellom Romeo og Julie, som jo er selve kjernen, mangler mye patos. Bevegelsene - i hvert fall målt mot Prokofievs musikk - strekker ikke til, mye blir smått og brått og fort. Det er på nippet til å velte selve tragedien.

Og den store dødsscenen til slutt nærmer seg det groteskt morbide i all sin uttværede desperasjon. Men både Julie Bours Julie og Hervé Chaussards Romeo er helt praktfullt danset. Danserne i Ballet Preljocaj holder et skyhøyt nivå, og de bekrefter sannheten i at alt kan uttrykkes gjennom dans. Alt bortsett fra fortid. Men når fortida gjentar seg, så er de parate her og nå.