Romfolkets holocaust og Norges ansvar

Stigmatisering og undertrykking i Norge sendte rundt hundre norske romer i armene på Hitlers folkemordere.

MINNES: Romer besøker restene av utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau i Polen i 2010, 66 år etter at nazistene drepte de siste 3000 fangene rom-fangene. Norge må ta vår del av ansvaret for porajmos, romfolkets holocaust, skriver Torgeir Skorgen. Foto: Jarek Praszkiewicz / AP / NTB Scanpix
MINNES: Romer besøker restene av utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau i Polen i 2010, 66 år etter at nazistene drepte de siste 3000 fangene rom-fangene. Norge må ta vår del av ansvaret for porajmos, romfolkets holocaust, skriver Torgeir Skorgen. Foto: Jarek Praszkiewicz / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Porajmos - romfolkets holocaust - har utvilsomt kommet i skyggen av jødenes shoah. Det er grunn til å anta at rundt en halv million romer ble myrdet i Hitlers rasekrig, godt hjulpet av kroatiske og andre allierte.

Selv om den norske staten ikke bærer noe direkte ansvar for Porajmos, var den norske holdningen til romfolk den gang som nå preget av arroganse, utstøtning og manglende interesse for romfolkets menneskerettslige situasjon. Derfor sviktet den norske staten sine egne rom-statsborgere da det gjaldt som mest, i tiden før og etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland. Som følge av at norske romer var blitt fratatt sine norske statsborgerskap og utestengt fra landet gjennom en egen ‘sigøynerparagraf¨’, omkom i underkant av 100 norske romer i Hitlers konsentrasjonsleirer. I hvilken grad vil norske myndigheter være seg sitt historiske ansvar bevisst og gi romfolket den oppreisningen de fortjener?

Generaliserende påstander om dårlig hygiene og kriminalitet har vært en gjenganger i den antisiganistiske (romfolk-diskriminerende) hetsen helt siden europeerne selv begynte å bli mer hygienisk bevisste på 1800-tallet. Da hadde romfolk allerede vært gjenstand for systematisk utstøting og forfølgelse i flere hundre år. De første rom-folkene kom til Europa fra India på 1250-tallet og ble i perioder brennemerket, forfulgt og bannlyst som kjettere og forrædere mot kristenheten, selv om de fleste snart ble kristne katolikker. Og i Romania ble romfolk solgt og benyttet som slaver helt fram til 1860.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer