ULOVLIG: «Nok er nok, sett opp buss, send dem ut», sa Siv Jensen på søndag. Kollektiv deportasjon ville utgjøre uloglig tvang/kidnapping, og å oppfordre til det kan være straffbart etter oppviglerparagrafen, skriver John Christian Elden.
ULOVLIG: «Nok er nok, sett opp buss, send dem ut», sa Siv Jensen på søndag. Kollektiv deportasjon ville utgjøre uloglig tvang/kidnapping, og å oppfordre til det kan være straffbart etter oppviglerparagrafen, skriver John Christian Elden.Vis mer

Romfolkets rettsstatus

Å dytte EØS-borgere inn på en buss for å deportere dem kollektivt ut av Norge, et lovbrudd etter straffelovens bestemmelser om ulovlig tvang og i verste fall kidnapping.

De siste dagers sommerdebatt om romfolket i Norge gir grunnlag for en viss oppklaring i gjeldende rettsregler og bakgrunnen for disse.

Det grunnleggende i de europeiske avtaleverkene er et fellesmarked som sikrer rettigheter til fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. På samme måte som borgere innen de ulike nordamerkanske statene fritt kan bevege seg fra stat til stat og søke både lykke, jobb og liv, kan borgere innen EØS-området i utgangspunktet gjøre det samme. Det er heller ingen begrensning i Norge for å flytte for eksempel fra Oslo til Finnmark - eller omvendt.

Den 29. april 2004 vedtok Europaparlamentet og kommisjonen (regjeringen) et direktiv for medlemslandene og EØS-landene om «Unionsborgeres og deres familiemedlemmers ret til at færdes og opholde sig frit på medlemsstaternes område» (2004/38/EF). I paragraf 11 heter det blant annet «Unionsborgernes grundlæggende og personlige ret til at tage ophold i en anden medlemsstat følger direkte af traktaten».

Advokat John Christian Elden. Foto:  Erik Berglund
Advokat John Christian Elden. Foto: Erik Berglund Vis mer

Den 15. desember 2008 vedtok Stortinget de nåværende regler om innreise og opphold fra EØS-borgere. Arbeiderpartiets Arild Stokkan-Grande som var saksordfører redegjorde i Stortinget for bakgrunnen: «Prinsippene i EØS-avtalen om fri personmobilitet omfatter retten til innreise, opphold og arbeid i et annet medlemsland for borgere av et EØS-land og deres familiemedlemmer. Ikke-diskrimineringsprinsippet forbyr forskjellsbehandling av borgere fra de ulike EØS-landene på grunnlag av nasjonalitet.» Fremskrittspartiet Per Willy Amundsen fulgte opp som første taler og sa at: «Direktiv 2004/38/EF er i utgangspunktet et uproblematisk direktiv etter intensjonene. Derfor var det også forventet at dette skulle være et direktiv som ville gå igjennom i Stortinget uten stor uenighet. Fremskrittspartiet stiller seg også bak intensjonen i det såkalte oppholdsdirektivet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et samstemmig Storting sluttet seg til den nåværende utlendingslov §§ 111 og 112 som regulerer inreise fra EØS-borgere. (Frp stemte for utsettelse for å få noen ytterligere utredninger knyttet til asylreglene som er irrelevante i vår sammenheng).

Gjennom utlendingslovens § 111 er det bestemt at en EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder, forutsatt at vedkommende ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Om hva som er en urimelig byrde sluttet Stortinget samlet seg om regjeringens forslag der det heter: «I dette ligg det ein føresetnad om meir enn éin enkelt kontakt med forvaltninga om sosialhjelp. Det må dreie seg om ein uvanleg bruk av offentlege velferdsordningar. Utlendingar som livnærer seg ved tigging og ikkje ved sosialhjelp, mister ikkje opphaldsretten».

For å være i Norge lengre enn tre måneder følger det av § 112 at utlendingen må «råde over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer og er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet». Det er altså først på dette stadiet det er anledning til å kreve midler til selvforsørgelse. Regjeringen presiserte at «dersom vilkåra for opphald ikkje lenger er oppfylte, fell opphaldsretten bort».

En EØS-borger uten sterk tilknytning til riket som begår straffbare handlinger i Norge kan normalt bort- eller utvises uavhengig av oppholdsretten nevnt over. Det er ikke straffbart å tigge, men dersom det foreligger organisert tigging for et bakmannsaparat vil det lett regnes som menneskehandel og være straffbart for bakmennene, og medføre utvisning. Utvisning kan bare skje av enkeltindivider, ikke av grupper.

Å leie inn en buss og dytte EØS-borgere inn på denne for å deportere dem kollektivt ut av Norge, er ikke bare i strid med den utlendingslov samtlige norske partier står bak, men også et lovbrudd etter straffelovens bestemmelser om ulovlig tvang og i verste fall kidnapping som kan straffes med flere års fengsel. Å oppfordre til eller forherlige slike lovbrudd er også straffbart etter oppviglerparagrafen i straffeloven.

Følg oss på Twitter

EØS-borgere har ikke bedre eller annerledes trygderettigheter i Norge enn det som gjelder for norske borgere, herunder med krav til opptjeningtid og konkrete lønnsinntekter for å være berettiget til trygdeytelser. Sosialytelser har også alle som lovlig befinner seg på en stats territorium lik rett til.