RomklangSammenbrudd

Talentfull debutroman med krevende form.

BOK: I enkelte bøker ligger humoren i språket. I måten forfatteren uttrykker seg på, heller enn i selve innholdet. Knut Olav Homlongs debutroman handler om lite festlige ting. Om den lammende følelsen av å miste kontroll, av ikke å greie å relatere til verden på en adekvat måte. Likevel er «Romklang» ei morsom - og krevende - bok å lese.

Original

Boka er morsom fordi Homlong har et språk som overrasker. Språkføringen følger den søvndepriverte jeg-fortellerens tanke og logikk. I hans fortelling kan setningene være sidelange, rike på gjentakelser, feilslutninger og pussigheter. Poesi og uttværende hverdagsligheter avløser hverandre. Rikelig med plass vies detaljer, «resten» er det påfallende taust om.Dette fortellerspråket speiler en hovedperson som føler seg temmelig miserabel. Han er en hardt presset manusvasker som ikke greier å levere innen fristen. En nødløgn gir ham noen ekstra dager. Men til tross for at han ofrer søvnen, kommer han ikke videre i arbeidet. Bruddstykker fra oppveksten, fra samlivet med kone og barn, fra barndomssomrene på familiens campingplass, griper inn og forstyrrer.

Sans for komikk

Ofte er språkføringen i boka nok til at man drar på smilebåndet. Men Homlong er også god til å skape fysisk komikk. Da hovedpersonen er på vei ned utgangen til et fly, synliggjøres begge deler. Han skal flytte billettmappa over i håndbagasjen, men gjør bommerten ikke å stoppe: «Eg flytta avisa og slippen over i venstre hand og la frakken over venstre arm og prøvde å få ut mappa frå lomma med den frie høgrehanda, men altså framleis med skulderveska på høgre skulder, som ho byrja sige ned frå, så sakte at eg i det lengste prøvde å tru at ho ikkje skulle dette ned, at det skulle gå så seint at det eigentleg ikkje skjedde, at eg til og med kunne innbille meg at det berre var snakk om ei fluktuering, noko som ville jamne seg ut over tid, litt ned, litt opp, men det jamna seg ikkje ut, det skjedde, den tunge veska glei ned og hang tungt på underarmen min etter skulderreima, alt dette medan eg gjekk ganske målretta ned utgangen med folk framføre og særleg bak meg, no med den verkeleg tunge veska pendlande, tungt, frå side til side, og ikkje mindre etter at eg støtte til henne med det eine kneet, slik at ho no òg hadde fått ein rotasjon som gjorde at samanstøytar og motrotasjonar og kraftige kast og andre overlagringsfenomen ikkje var til å unngå, men eg heldt farten oppe» .

Oppbrytning

Romanens oppbygning kan også være litt besværlig å holde tritt med. Her er stadige sprang i tid, ofte uten at overgangene er altfor tydelige. Homlong nærmer seg det modernistiske prosjektet ved å bryte opp og forkaste en klar og kronologisk tidslinje, og heller fokusere på opplevd tid. Og på bevegelsen i mentale og fysiske rom. Stavanger, Hamrang, Berkeley og Berlin er noen av stedene fortellerens mentale bilder bringer oss til.Det som «bind tekstane saman og bryt opp», interesserer også fortelleren. Han uttrykker en viss nedlatenhet overfor tradisjonelle romaner (og kritikerspråket?): «Det er som om dei som skriv, ikke verkeleg skriv med mindre dei i fullt alvor sit og kokar i hop eit drama, med menneske: menneske på menneske... Og med karakteristikkar, med presise, av alle ting, personteikningar, med figurar, skildra i sterke portrett, med skikkelsar, klumpete innretningar som trampar rundt». Forfatter og forteller synes å være helt på linje her.

Gjennomført

Tidvis oppleves romanen som frustrerende. Til og med irriterende: Hva vil forfatteren si med boka, er det ikke vel mye kunstferdigheter her og lite innhold? Jo, det er tilsynelatende lite innhold i snever forstand. Homlong skaper i god modernistisk ånd en såkalt «non event»- roman, der lite skjer. Det er ikke det som er poenget, og nettopp det er poenget: Hovedpersonen trenger at ingenting skjer. «Det viktigaste for meg, dei to tinga som var viktige for meg, var desse: å få tida til å gå og å få tida til å stå still». Formen underbygger dette. Holmlong viser med boka at han har litterært talent. «Romklang» er en gjennomført og spenstig debutroman.