Anmeldelse: Aurora - «A Different Kind of Human (Step 2)»

Romvesener, trope-beats og oppløftende tårer

Aurora vender blikket både innad og utover i universet på sitt hittil beste album.

Foto: Morgan Hill Murphy
Foto: Morgan Hill MurphyVis mer

A Different Kind of Human (Step 2)

Aurora

5 1 6

Indiepop Electropop Folktronika

Plateselskap:

Petroleum Records

«Har skapt sitt eget trygge etterliv i musikken.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Da Aurora i desember la ut dette Instagram-bildet av et romskip svevende over jorden med morsekode-budskapet «Det kommer noe i 2019», var det et interaktivt hint som både vekket nysgjerrighet og satt i gang en etterlengtet nedtelling.

Men hvilken retning skulle egentlig fartøyet? Landet det eller legger hun kloden bak seg for godt? Å drøfte Auroras kreative utfoldelse føles nemlig som å skrive om et romvesen som bor i blant oss og alle våre menneskelige feilsteg.

Bare få måneder før det kryptiske innlegget, hadde hun tatt opp kampen mot verdens urettferdigheter på «Infections of a Different Kind – Step 1» – den første av utgivelsene som utgjør hennes todelte andrealbum.

Preget av både personlig og musikalsk utvikling, avsluttet skiva med Auroras betraktninger rundt religion og smerten den har påført mennesker i kjærlighetens navn. En guddom hun heller ville at vi skulle finne på innsiden av oss selv («So belong to us all / Be God in the shape of a girl / Who walks this world»).

Denne gangen virker det derimot som om håpet kommer fra himmelen likevel. Via utenomjordlige voktere som våker over annerledestenkerne.

«We are coming for you / And we’re coming in peace / Mothership will take you on higher / This world you live in is not a place for someone like you / Come on, let us take you home», synger 23-åringen betryggende og vakkert på tittelsporet «A Different Kind of Human».

Selv om hun her tar rollen som beskytter, er det samtidig liten tvil om at hovedpersonen selv identifiserer med låtas karakteristikk. Hele tiden med en pekefinger rettet mot menneskets bortkastede potensiale.

Som på Peter Wade-produserte «Daydreamer», hvor hun plukker opp kraften til individet fra nevnte «Infections of a Different Kind» («I know I'm just a girl / But can I change lives? If I am nothing, if I am trying, I think I can»), og samtidig beskriver hvordan vi mennesker har gått fra å være dagdrømmende eventyrere til å bli søvngjengere som bare drømmer om natten.

Og mer enn noe er det her Auroras «guddommelighet» befinner seg. Hun ønsker hverken å forlate jorden eller å ta oss med bort fra den. Isteden er det i musikken man får muligheten til å forandre og utvikle seg. Evnen til å slippe det som holder oss fast og gjør så mange av oss til «Soulless Creatures».

Inspirasjonen begynner allerede på det fantastiske åpningssporet «The River» – Auroras kanskje beste låt til dags dato. En mesterlig oppvisning i bruken av avhengighetsskapende stemmeleier og herlige primalskrik – over produksjonen til kjærlighetskrigerens trofaste våpendrager Magnus Skylstad. Herlig oppløftende og svært repeat-vennlig om å la sorgen forsvinne med tårene:

«You can cry / Drinking your eyes / I don't miss the sadness when it's gone / The feeling of it makes me smile / As I let the river run wild».

Frigjorte «Animal» klarer kunsten å kombinere kredibel nordisk noir med tidsriktige trope-beats, mens festen fortsetter med hjelp fra Guy Sigsworth (Björk, Goldie, Madonna, Imogen Heap etc) på medrivende «Dance on the Moon». Rytmisk blir det også på indisk-inspirerte «Hunger», som fortsetter «Infections of a Different Kind – Step 1»-samarbeidet med den prisbelønnede britiske låtskriveren Fiona Bevan.

Idet slutten gjør seg gjeldende, trekkes tempoet ned sammen med den saktegående uvissheten på «The Seed». Enda en av Auroras tankevekkere om klodens tilstand («You cannot eat money / When the last tree has fallen / And the rivers are poisoned / You cannot eat money»), hvor hun til slutt lanserer drømmen om en «parallel world where nothing ever hurts».

Det betryggende etterlivet som altså blir til virkelighet gjennom musikken, der alle kan stige ombord hennes «Mothership». Opp og bort fra det vonde. Hjem til dagdrømmerens egenkonstruerte «safe space», som her har skapt rammene for den mest sammensatte utgivelsen i Auroras katalog.

.