Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ronny og Nils

De råkjører og skaller ned en bargjest i Skottland, blir arrestert i Texas, kjører kabriolet i troperegn på Cuba og blir tilbudt penisforstørrende kalabasfrukter i Zimbabwe. NRK1s «Walkabout» reduserer Arne Hjeltnes og gutta til søndagsskoleelever på tur og Erik Diesen til velmenende turistsjef, men gjør ikke noe poeng av det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Favorittene til Nils

Favorittene til Ronny

To om Nils & Ronny

- All honnør til Diesen for at han starta noe. Hjemme satt vi klistra til skjermen da hans reisebrev ble vist. Erik Bye er en annen helt. Tenk deg hva han fikk til på sine reiser. Vi har ikke oppfunnet noe, vi gjør det bare annerledes, sier Ronny Kristoffersen.

SAMMEN MED NILS HENRIK WÆRSTAD HAR HAN LAGET

ti reiseprogrammer som opererer så langt fra Diesens glansa postkort-virkelighet du kan tenke deg. Utstyrt med små, håndholdte kameraer og kredittkortet til Einar Førde har de laget en kombinasjon av roadmovie, dokumentar, underholdning og moro, alvor og ettertanke, stuntreportasje og lek med tv-mediet. Seerne og tv-anmelderne elsker det, og en rask tur innom NRK-huset tidligere denne uka påkalte hyggelige skulderklapp. Nils og Ronny AS har en vinner.

- Vi er opptatt av å vise hvordan folk lever gjennom å oppsøke personer og situasjoner og se hva som skjer. Det har vi muligheten til med kameraer som er så små at folk ofte ikke legger merke til at de blir filma. Vi blir ufarlige, og folk blir mer impulsive. Det hadde aldri gått i gamle dager, med fullt rigg med tonnevis med utstyr. Dessuten hadde vi ikke kommet inn i Cuba med så mye utstyr.

NILS OG RONNY HAR KJENT HVERANDRE I 25 ÅR,

men først på avstand. De gikk på samme skole, men to års aldersforskjell var et stort gap også på Hønefoss. Dessuten er de svært ulike. Ronny er økonomiutdannet, mens Nils hadde en fortid som stuer i SAS («det blir bemerka at jeg sitter veldig bra i fly») før han ble kjemiingeniør i Stockholm («jeg er trolig den eneste som har toppkarakter i geologi på oppadstigende rus») og seinere fjernsynsfotograf.

De møttes riktignok tilfeldig på en bar i Athen på åttitallet, men samarbeidet startet først da Ronny i 1996 kom hjem etter fire og et halvt år i Asia.

I Hong Kong startet han som 23-åring et eget produksjonsselskap med multimediashow som spesialitet. For Disney-selskapet lagde han et lasershow som var så gigantisk at flyplassen måtte stenges i ett kvarter. I tre år jobbet han som producer og fotograf for NRK-korrespondentene Anne Grosvold og Siv Nordrum, og det var da han fikk ideen til «Walkabout».

Sammen med Grosvold dekket han jordskjelvet i Kobe. De måtte praie hver sin motorsykkel for å få sendt hjem stoff fra Osaka, der det oppsto slåsskamper rundt satellittsenderen. Seinere ble de sendt til Beijing fordi Jahn Otto Johansen var sikker på at Deng skulle dø.

- Men han døde ikke, så etter at vi hadde filma det som var å filme, kjøpte vi oss radiostyrte biler og rigga til en bane i NRK-leiligheten. Vi ble i et par uker, og Anne ble bra på radiostyrte biler. Det var da det slo meg: Tenk om vi kunne filmet alt dette!

- Dessuten har Nils et vanvittig potensiale foran kamera. Han er den mest sammensatte person jeg kjenner, samtidig som han byr på så mye av seg selv.

- NILS VAR BERYKTA,

sier Ronny om sin velfødde kollega.

- Han gikk Kristopher Schau en høy gang da han jobba med radio og distriktsfjernsyn. Det var lenge før «den nye humoren» var oppfunnet, sier Ronny.

Nils har dessuten en fortid i The Howling Fatso and the No Limit Blues Band, som spiller hvert tiende år. Bar overkropp og en helflaske var obligatorisk før hver konsert, og da snakker man ikke om drikke som skummer.

- Øl regnes ikke som drekke på Hønefoss, sier Nils, som er fast bestemt på å skrive bok om profesjonell drekking (med e) for å få slutt på amatørfylla. Han må bare finne et forlag som har baller nok til å gi den ut.

- Jeg går for effekt, programerklærer han. Kunnskapene og treninga kommer godt med når gutta i morgen besøker et whisky-brenneri i Kirkwall. I samme program får han dyrket en annen lidenskap. Nils er komplett bilgær'n, og kjører Jaguaren til Førde i bånn.

- Jeg vraka bilen til moren min da jeg var 12 og mista lappen første dagen jeg hadde den - etter tre advarsler. Bil er kunst for meg, sier Nils. Han mener det skulle vært en egen fil for raske biler. Det rimer ikke helt med at han også er en pasjonert fluefisker.

- Jeg kan stå i fem-seks timer uten napp. Det er noe zen-filosofisk over det.

Ronny har fotballen som lidenskap. Han har vært innom 2. divisjon, og er nå i ferd med å avslutte karrieren i 8.divisjonslaget Steinbånn, for noen år siden kåret til Norges dårligste lag av Dagbladet. Da har kapteinsvervet i Danish Dynamite i Hong Kong atskillig mer prestisje. - Danske prins Joakim spilte foran meg. Han var en elendig fotballspiller - og det fikk han høre.

DET KAN VIRKE ENKELT, DET DE GJØR PÅ TV.

Ut på tur med et par små kameraer og godt humør og så går resten av seg sjøl.

- Hvor mye er egentlig forberedt?

- Vi gjør lite research, og mye blir derfor til underveis. På den måten blir vi nysgjerrige og mer på linje med seeren, som heller ikke veit noe om disse folka. Vi er oss sjøl, og de er ikke skuespillere. Det som må planlegges nøye er overganger som fungerer. Det ligger ekstremt mye arbeid i dramaturgi, redigering og lydsiden, sier Ronny.

- 30 sekunder kan være en helvetes jobb å få til, for eksempel når du skal få ansatte på fiskeforedlingsfabrikken, whisky-brenneriet, mannskapet på båten til Orknøyene, et fotballlag og to fylliker i Edinburgh til å synge med på «You Are My Sunshine».

- DET ER OFTE EN HÅRFIN BALANSE

mellom virkelighet og fiksjon. Dere er ikke redd for å forvirre seerne?

- Hovedutfordringen vår er å blande sjangrene. Folk skal ikke vite helt hva som skjer.

- Litt juks er lov?

- Vi gjør fiksjonen så tegneserieaktig at folk ikke er i tvil - i hvert fall etter en stund!

- Men arrestasjonen i Texas seinere i serien er reell?

- Ja. Ronny filmet først i skjul, men fikk etter hvert lov til å filme åpenlyst. Med hår i ansiktet og hestehale var vi brennmerket, og det var ikke så lurt at vi ikke hadde papirer på bilen. Men det hjalp at vi fortalte at vi var et tv-team på jobb.

- Men navnet Nils & Ronny - det kan ikke bli stort verre?

- Nils er et fint navn, men sammen med Ronny dras det ned i søla, påstår Nils.

- Det er en fatal navnekombinasjon. Jeg har gjort det til en livsoppgave å oppgradere Ronny-navnet. Det finnes faktisk noen av oss som ikke sitter i fengsel, sier Ronny og oppfordrer alle som heter Roy og Roger og Ronny om å komme seg ut av forbedringsanstaltene.