Ronny Pøbel

Rene ord for pengene.

CD: «Raseri» forsetter mye godt der «Føkk Døkk» sluttet. Man trenger fremdeles ikke fremmedordboka i fanget for å henge med på notene. Det er fortsatt opprør mot det etablerte, tre akkorder, fyll og fanteri som gjelder. Om mulig med enda større iver enn tidligere. «Jeg fikk fyken/jeg ble glad/kunne drikke/tralala» heter det i «Fyken », en strofe som taler det meste av albumet sin sak. Ronny Pøbel er fremdeles ingen gudbenådet låtskriver, men det er vanskelig å ikke la seg begeistre av den udiskutable ektheten gjengen representerer. Her kommer det meste med ekspressfart rett fra levra og er således så langt unna den formaterte kommerspunken som det er mulig å komme. «Spy», «Dritten» og «Smekk» er ikke det mest dyptpløyende som er skrevet innen norsk rock, men som frådende hatkatalysatorer gjør de jobben på utsøkt vis.