BOK: Det er ingen Jules et Jim-trekant vi får servert i «Slanger, piercing», av unge Hitomi Kanehara. Romanen begynner med at fortelleren Luis, en ung kvinne, blir innvidd i en av kroppsmodifikasjonenes spesialiteter; å splitte en mennesketunge. Ama, en ung nedtatovert pønker, har slangeform på tunga sin, og tar med seg Luis til et tatto- og piercingsted av mørkeste sort, hvor den sadistiske Shiba-San driver butikk.

Kvinners plass

At japanske forfattere skriver om seksuell underleggelse og dominans, rituell tvang, eller strukturering av følelseslivet gjennom fysisk smerte, er ikke noe nytt. Hierarkiske modeller og seksuelle ekstremiteter har tilsynelatende vært grunnleggende for utformingen av japansk kultur. At disse modellene gjenoppstår i en ny form gjennom den hyperurbane storbykulturens yngre utstøtte, er nytt for denne anmelderen. Det er også interessant at en så rå og desperat roman som «Slanger, piercing» er skrevet av en 19-åring; med tanke på det klisjémessige inntrykket en sitter med om kvinners plass i Japan; og kanskje særlig med tanke på den korporative arbeids- ekteskapskulturen som ser ut til å herske blant urbane japanere. Uten å skli helt ut i sosiologien kan en si at mye av den leden, søkenen mot mørket, fysisk smerte og rus som behersker Luis\' hverdag, må sees som et resultat av den såpeglatte, infantile og innholdsløse japanske mediekulturen.