Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rop om mer smerte

Unge japanere på avveie i Tokyos og seksualitetens labyrinter.

BOK: Det er ingen Jules et Jim-trekant vi får servert i «Slanger, piercing», av unge Hitomi Kanehara. Romanen begynner med at fortelleren Luis, en ung kvinne, blir innvidd i en av kroppsmodifikasjonenes spesialiteter; å splitte en mennesketunge. Ama, en ung nedtatovert pønker, har slangeform på tunga sin, og tar med seg Luis til et tatto- og piercingsted av mørkeste sort, hvor den sadistiske Shiba-San driver butikk.

Kvinners plass

At japanske forfattere skriver om seksuell underleggelse og dominans, rituell tvang, eller strukturering av følelseslivet gjennom fysisk smerte, er ikke noe nytt. Hierarkiske modeller og seksuelle ekstremiteter har tilsynelatende vært grunnleggende for utformingen av japansk kultur. At disse modellene gjenoppstår i en ny form gjennom den hyperurbane storbykulturens yngre utstøtte, er nytt for denne anmelderen. Det er også interessant at en så rå og desperat roman som «Slanger, piercing» er skrevet av en 19-åring; med tanke på det klisjémessige inntrykket en sitter med om kvinners plass i Japan; og kanskje særlig med tanke på den korporative arbeids- ekteskapskulturen som ser ut til å herske blant urbane japanere. Uten å skli helt ut i sosiologien kan en si at mye av den leden, søkenen mot mørket, fysisk smerte og rus som behersker Luis\' hverdag, må sees som et resultat av den såpeglatte, infantile og innholdsløse japanske mediekulturen.

Limbo

Siden vi ikke får vite noe om en personlig forhistorie, er det som om denne kulturen har fylt alle krinker og kroker av den unge kvinnens virkelighet, til hun tar spranget fra å være babe og blir med inn i de tatoverte pønkernes gotiske hulrom. Med det opplever hun på den ene siden å være intenst til stede, gjennom seksuell underleggelse, samtidig sklir hun vekk i et limbo, hvor alkohol og narkotika er motorene som driver. Det høres kaldt, og det er det også, men samtidig oppnår Luis med sin nedtur å menneskeliggjøre Ama og Shiba-San; en form for ufrivillig offer som betinges av at Luis har en følsomhet og evne til å se seg selv, og med det aldri klarer å ende opp i den kynismen hun prøver å mestre verden med.

Ungt skrevet

«Slanger, piercing» er ungt skrevet. Kanskje representerer den noe liknende for japanske unge som «Below zero» av Bret Easton Ellis gjorde for amerikanske unge mot slutten av 1980-tallet. En forskjell på debutromanene er at Kanehara balanserer hårfint mellom den kjølige velstandsleden som vi etter hvert har sett for mye av i vestlig fiksjonslitteratur, og behovene, fasinasjoner, lengsler og en redsel som faktisk er til stede. Følelsene er stuet langt vekk, men de er der, og det er også en smerte i Kaneharas stemme som virker mer enn ung. Jeg tar høyde for alderen og sier at dette er en bra roman. At det i handlingen etter hvert settes opp en vel forutsigbar mordintrige, får så være. Det er ikke den delen som bærer fortellingen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media