HEMMES: Bjørn Vassnes er en erfaren forskningsjournalist med bakgrunn fra NRK. Etter å ha tatt for seg siste nytt innen psykologi og  hjerneforskning mener han å kunne slå fast at barns utvikling hemmes av overdreven bruk av digital kommunikasjon. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
HEMMES: Bjørn Vassnes er en erfaren forskningsjournalist med bakgrunn fra NRK. Etter å ha tatt for seg siste nytt innen psykologi og hjerneforskning mener han å kunne slå fast at barns utvikling hemmes av overdreven bruk av digital kommunikasjon. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Roper varsku i ny bok: Ungene kan ta skade av digital kommunikasjon

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har gjennomgått forskningen.

(Dagbladet): I den ferske boka «Homo digitalis» bruker vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes lærdommen fra tidligere teknologirevolusjoner samt ny viten innen hjerneforskning og psykologi for å finne ut hvordan bruken av digitale dingser og nettbasert kommunikasjon påvirker oss mennesker.

Konklusjonen er ikke hyggelig for nettentusiaster og gadgetelskere - og direkte uhyggelig for dem gir ungene fritt leide til å underholde seg selv med nettbrett og smarttelefoner.

- Jeg er ingen teknologipessimist og kunne ikke skrevet denne boka uten Google. Men den totale effekten av de digitale hjelpemidlene er skremmende og grunn til å advare mot, mener Vassnes.

Økt konfliktnivå Ifølge ham fortrenger den digital kommunikasjonen tradisjonelle samtaler ansikt til ansikt, og når Ipader brukes helt ned i barnehagealder mister den oppvoksende slekt grunnleggende trening i hvordan man forholder seg til medmennesker. Et økt konfliktnivå kan bli resultatet.

- Det har gått så langt at personellet på fødestuer nå advarer mot at det første nyfødte barn ser, ikke er foreldrenes øyne, men en kameralinse på en telefon som skal dokumentere fødselen på Facebook. Og flere steder finnes det skoler som har lagt ned mobilforbud også i friminuttene, og opplever at det blir færre konflikter av det, sier Vassnes, som skriver om vitenskap i Klassekampen og har bakgrunn fra blant annet Morgenbladet og NRK, der han i sin tid var med på å etablere «Schrødingers katt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Barn får ikke mulighet til å utvikle sine kognitive og sosiale sanser. De forstyrres i den utviklinga hjernen er forhåndsåprogrammert til. Den viktigste indikatoren på hvor bra et barn kommer til å gjøre det på skolen, er ordforrådet ved toårsalderen. Og det avhenger av hvor mye foreldre og andre snakker med barnet ansikt til ansikt, sier Vassnes.

Multitasking: Oppskrytt Han mener også å se at den såkalte Google-effekten har slått for fullt inn: Folk tror ikke lenger de behøver å pugge fakta, fordi alt kan søkes opp på nett.

- Men uten kunnskap kan ikke mennesker forstå og vurdere fakta. Det du ikke har lagret i hodet har du verken assosiasjoner eller koplinger til. Tenk deg selv hvordan en samtale vil bli hvis annethvert ord som dukker opp, må googles, sier Vassnes.

Han sabler også ned de som hyller den oppvoksende slekt for å være mestere i multitasking - evnen til å utføre flere oppgaver samtidig, og gjerne illustrert med datanerden som både spiller, hører på musikk og chatter med venner mer eller mindre samtidig.

- Forskerne sier vi har to typer oppmerksomhet: Hyperoppmerksomheten, som gjør oss observante overfor det som skjer i periferien av synsfeltet, og den dype oppmerksomheten, som er evnen til å fokusere på noe og reflektere over det. Hvis vi bare trener hyperoppmerksomheten orker ikke hjernen å tenke på én sak i lengre tid, sier han.

Mangler kontrollstudier - Resultatet ser vi på studenter i dag: De har kortere oppmerksomhet enten det gjelder å lese en lengre tekst eller tenke grundig gjennom noe, sier han.

- Det mangler ikke lærere og rektorer som mener å se positive effekter etter å ha tatt i bruk datateknologi i undervisninga?

- Men de har ikke gjennomført kontrollerte dobbeltstudier, og vet ikke hvilken effekt elevene ville hatt med tilsvarende oppmerksomhet og ressursbruk uten datamaskiner. De fleste nyvinninger gir en positiv effekt på kort sikt - den såkalte Hawthorne-effekten, sier han.

Denne uka kom det også en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som konkluderer med at skoleelever ikke bedrer resultatene ved å ha tilgang på digitale hjelpemidler. OECD har ifølge NTB sammenlignet 15-åringer i 64 land i 2009 og 2012.

Vassnes mener dessuten at de sosiale mediene oppmuntrer til kjappe reaksjoner - hvis du skal tenke et døgn på hvordan du responderer på en Facebook-tråd vil diskusjonen gjerne være over når du endelig engasjerer deg.

- Det gir oss et impuls-samfunn, der vi reagerer kjapt og galt. Det er betegnende at selv datagründere fra Silicon Valley som Mark Zuckerberg og Eric Schmidt selv advarer mot sin egen teknologi. De sier rett ut at gammeldagse bøker er best for læring, sier han.