DEBATT

Debatt:

Ropstad og «mennesket først»

Rapporten fra FNs naturpanel viser at halvparten av alle ville dyr er utryddet etter 1974, at vi og våre husdyr nå utgjør 95 prosent av alle pattedyrs biomasse. Dette sier noe om hvordan vi tar oss til rette.

I likhet med Kjell Ingolf Ropstad (bildet), tar humanetikken avstand fra posthumanismen og dens likestilling av alt liv – men humanetikk og nytteetikk står fjernt fra Ropstads kretser i alle andre spørsmål, skriver innsenderen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
I likhet med Kjell Ingolf Ropstad (bildet), tar humanetikken avstand fra posthumanismen og dens likestilling av alt liv – men humanetikk og nytteetikk står fjernt fra Ropstads kretser i alle andre spørsmål, skriver innsenderen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kjell Ingolf Ropstads utfall mot «deler av miljøbevegelsen» har skapt røre. Det later til å ha bakgrunn i den såkalte posthumanismen – som på sett og vis er en etterfølger av dypøkologien etter Arne Næss.

Posthumanismen hevder et prinsipielt likeverd i alt liv, og at dette likeverdet er uavhengig av menneskets vurdering. Vår posisjon er ikke enestående; vi både følger etter og har alt tidligere liv som forutsetning.

I dag florerer det av bøker om dyr som kommuniserer og planter som tenker, ikke bare som spekulativt tankespinn, mens som forskningsbasert kunnskap. På tvers av alle livsformer finnes felles egenskaper: opplevelse av ubehag/smerte, evne til selvforsvar og reaksjon, utveksling av signaler og bruk av språk, sosial atferd, intelligens, bevissthet – gjerne i hermetegn eller i en glidende skala fra lite til mye.

Når Peter Singer – en moralfilosof som ofte kobles til posthumanismen – hevder at dyr kan ha like høy bevissthetsgrad som mennesker med nedsatte funksjoner og dermed har like stort krav på liv, blir det vanskelig å svelge. I noen grad er dette beslektet med Aksel Braanen Sterris forsvar for tidlig abort, som kan hindre «uverdige liv». Nytteetikk altså, med sine regnestykker over goder og onder – men i posthumanismen gjelder den alt liv, ikke bare mennesker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer