Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rørebøtte

Det var en svært ufokusert og famlende Alanis Morissette som vandret hvileløst fram og tilbake i Oslo Spektrum i går kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Morrisettes opptreden er den pussigste jeg har sett i Spektrum på denne siden av Liam Gallagher. Mens Oasis-vokalisten satt furtende på scenekanten og dinglet med beina, gikk Morissette formålsløst rundt og rundt på scenen. Innimellom desperat og nærmest manisk hoppende, andre ganger veivende og klappende helt ute av takt med musikken. Og det virket rett og slett ikke som hun var helt til stede.

Ekte vare

Slik sett blir man undrende på hva i alle dager 90-åras angstprinsesse holdt på med der oppe på scenen. Prinsesser av dette slaget har selvsagt lov til å gjøre akkurat hva de vil, og denne egenrådigheten gjør Alanis til en svært så interessant og lite A4-aktig superstjerne. På plate. Gårsdagens Oslo-konsert var bevis godt nok på at hun ennå har mye - veldig mye - å hente som konsertartist.

Alanis er definitivt ekte vare. Hun har en av samtidas mest uttrykksfulle stemmer. Også live. Men hallformatet virker alt for svært for henne. Hun er ennå på et prøve- og feilenivå som konsertartist. Gode rådgivere er en forutsetning i denne fasen. Og akkurat dem kan det virke som det er litt for få av i Morissette-leiren akkurat nå.

Ut i tåka

Det musikalske uttrykket Morissettes femmannsband leverer, er til tider ille. Makan til stor, stygg og larmende dino-rock. Det er mulig det ligger et ektefølt ønske om å være Led Zeppelin bak soundet, men bandets markeringskåte gitarister og tordnende trommis klarte faktisk å spille i hjel flere av Alanis' låter. På plate er «Joining You» en deilig energiutblåsning, live er det bare fem minutter med stiv og usexy rock. Gjennombruddshiten «You Oughta Know» er omarrangert ut i tåka.

Andre låter utarter til uspiselige lydmørjer mens tekst-intense Alanis kommer inn i et jamrende og masete hjørne. Men hun har et fantastisk raust og hengivent publikum. De får høydepunkter i «Uninvited» og «Ironic», og i en sjeldent avslappet og spontan «Hand In My Pocket».

UFOKUSERT: -Ikke helt tilstede, synes anmelder Håkon Moslet om Alanis Morisettes opptreden i Spektrum.