ÅRETS ARTISTER: Dette er gjengen i årets  «Hver gang vi møtes» på TV 2. Fra venstre: Anneli Drecker (kveldens hedersgjest), Lars Lillo-Stenberg, Sigvart Dagsland, Simone Eriksrud, Alexander Rybak, Samsaya og Øivind «Elg» Elgenes. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
ÅRETS ARTISTER: Dette er gjengen i årets «Hver gang vi møtes» på TV 2. Fra venstre: Anneli Drecker (kveldens hedersgjest), Lars Lillo-Stenberg, Sigvart Dagsland, Simone Eriksrud, Alexander Rybak, Samsaya og Øivind «Elg» Elgenes. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Rørende Elg og søt «fuglesang» i «Hver gang vi møtes»

Dagbladet anmeldte kveldens program med Anneli Drecker som hedersgjest låt for låt. Her er dommen.

Sigvart Dagsland:
«Shimmering Warm And Bright» (Drecker/Johansen):

Denne tidlige Bel Canto-låten passer bedre til Dagslands stemme enn sist, sjøl om heller ikke den i utgangspunktet føles naturlig for ham. Det er også interessant å høre vanligvis norskspråklige Dagsland synge på engelsk. Han og bandet utvikler dette som er en av Bel Cantos fineste låter (sjøl om Drecker kaller det en «tullelåt»)  - og tar den over fra et bølgende ambient/elektronikaunivers til pompøs rockopera a la Meat Loaf. Det er overrumplende, men også springende - og klinger ikke så bra. Det tar litt tid før han kommer ordentlig inn i låten også. Likevel - pluss for at han tør å gjøre den så annerledes, minus for «billig» synthlyd. Og sjøl om Dagsland forsåvidt overrasker her, har han ikke fått vist seg fra sin beste side ennå.

Lars Lillo-Stenberg:
«Rumour» (Drecker/Johansen):
- Nå skjønte jeg endelig min egen tekst, sier Drecker, mens Lillo-Stenberg før han sang sa at han var litt lei seg for at han ikke hadde skjønt den. Her er det altså tolkningsmuligheter, og sånn skal det være. Som vanlig har deLillos-sjefen oversatt til norsk, og teksten flyter nesten uvanlig bra. Men det er ikke lett å kjenne igjen låten, og dette blir en noe flat versjon av en sang som i utgangspunktet har et spennende arrangement - og da i særdeleshet et hypnotisk synth/trompet/fele-parti.

Øivind Elgenes:
«Sparks» (Berge/Brundtland/Drecker):

Feelgood! Da artistslista ble presentert, håpet jeg på én sekser pr. program. Forrige lørdag var det Rybak, her er kald elektronika byttet ut med varme følelser. Elg og bandet har lagt samarbeidet mellom Drecker og Röyksopp i slentrende, Norah Jones-aktig taffeljazztempo, med en kul pianointro. Elg synger som en crooner, med en innlevelse han sjelden kan ta fram i Dance With A Stranger. Det føles som om låten endelig er kommet hjem. Og - her kommer de første tårene. 
- Tenk om de blir bedre enn originalen, sa Drecker om låtene da programmet startet. Her går det troll i ord.

Simone Eriksrud:
«You Don't Have To Change» (Drecker):

Mer feelgood. Simone har valgt en låt fra solokarrieren til Drecker. En i utgangspunktet slepen og sakte låt er lagt i et lett og fengende poptempo. Tankene går til amerikansk softrock a la Fleetwood Mac. Det flyter så bra og bygger seg fint opp. Her er Simone i sitt ess, og mer overbevisende enn forrige gang. Drecker mener den er bedre enn hennes egen versjon, og det er litt av en kompliment - også til bandet.

HEDERSGJEST: Anneli Dreckers låter ble tolket i kveldens «Hver gang vi møtes».  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
HEDERSGJEST: Anneli Dreckers låter ble tolket i kveldens «Hver gang vi møtes». Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Samsaya:
«Images» (Drecker/Johansen)

Samsaya er med sin elektronika-tilnærming den av artistene som er nærmest Drecker sjangermessig. Vokalt framstår hun her som en blanding av Drecker og svenske Laleh, og hun bruker stemmen mye. Moog-synthesizeren går varm i bakgrunnen, det er suggererende og pulserende - og det virker som om Samsaya føler seg hjemme i dette universet. Og for et driv! Mye tekst, men det virker ikke sånn når hun framfører låten. Samsaya gir seg sjøl utfordringer vokalt, og kommer veldig bra fra det.

Alexander Rybak:
«Strange Little Bird» (Drecker)

Rybak framstår mer og mer som en fullbefaren entertainer, med en naturlig sjarm som smitter. Et helt annerledes arrangement av en låt med en tekst som Drecker sier betyr mye for henne. Rybak lar stemmen bli hovedinstrumentet, mens felespillet bare blir en artig effekt. Låten er blitt mer organisk - og varmere - men det skjer for lite underveis. Gitarspillet er derimot kult. Nå må husbandet komme på rulleteksten, TV 2! Stråmenn gjør en kjempejobb og fortjener oppmerksomhet - sjøl om det låter så perfekt at det åpenbart jobbes med låtene i etterkant.

Neste lørdag er det Rybaks låter som skal tolkes.

LIDENSKAPELIG: Øivind «Elg» Elgenes fikk tårene til å trille med sin tolkning av «Sparks». Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
LIDENSKAPELIG: Øivind «Elg» Elgenes fikk tårene til å trille med sin tolkning av «Sparks». Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer