– Det har gjort noe med meg å bli forsøkt drept for det jeg står for og tror på, sier Ina Libak i «Generasjon Utøya», og setter effektivt tonen for resten av dokumentarfilmen.

Den følger henne og tre andre Utøya-overlevende, Kamzy Gunaratnam, Line Hoem og Renate Tårnes, i tida etter terrorangrepet 22. juli.

Filmen vil mer enn å bare se tilbake på 2011. Den løfter blikket mot de vedvarende konsekvensene for de fire, og mot hvordan Norge mislyktes i å konfrontere terroristens ideologi.

Tilbake til Utøya

Etter å ha åpnet med overvåkingsopptak fra bomben i Regjeringskvartalet og fra rettsaken mot gjerningsmannen, tar regissørene Aslaug Holm og Sigve Endresen de overlevende tilbake til et rolig og solfylt Utøya. Hovedpersonene forteller historiene sine rett til kameraet, og kontrasten mellom beskrivelsene og de rolige ansiktene treffer hardt.

Etter hvert blir kameraene med i hverdagen etter angrepene: På jobb, gjennom nominasjonskamper, psykologtimer, fysioterapi og hytteturer. Hovedpersonenes liv er preget av angst, posttraumatisk stress og frykt. Måten de kjemper for å bygge opp livet igjen, mens de fortsetter som politisk aktive, er det vanskelig å beskrive som annet enn imponerende og rørende. Å vise hvor alvorlig angrepet har preget de pårørende, er også forfriskende ærlig, og helt nødvendig når man skal fortelle historien om de som ble rammet hardest.