Rørende og morsom

Nydelige, barske beskrivelser av kjærlighet i det indiske London.

«Livet er ikke bare ha ha, hi hi» er en svært rørende roman, men også veldig morsom; en altfor sjelden kombinasjon i skjønnlitteraturen.

Vi møter tre engelske venninner, alle andregenerasjons indiske innvandrere. Chila er gruppas naive: nygift, lykkelig hjemmeværende og uten noen realistisk oppfatning av verken ektemann eller ekteskap. Tania er den vakre femme fatale: filmjournalist og med en hvit, engelsk samboer. Sunita er en sliten småbarnsmor: overvektig og ulykkelig. Når Tania lager en dokumentar om lykkelige innvandrerpar, må Chila, Sunita og deres ektemenn se sannheten i øynene. Gjennom kameraets avslørende blikk brister illusjonene - og ekteskapene.

Barsk

Med en bitende ironi, ikke helt ulik Hanif Kureishis, «avslører» Meera Syal sine karakterer og det indiske innvandrermiljøet de er en del av. Hun er barsk, munnrapp og indisk-engelsk «street wise», slik vi har opplevd henne som manusforfatter og skuespiller i komiserien «Goodness Gracious Me».

Den ambivalente kjærligheten til den indiske kulturen er en ting. Men i motsetning til Kureishi klarer Syal å gi rom for andre stemmer og stemninger enn den ironiske. Beskrivelsen av vennskapet mellom de tre kvinnene, den kompliserte kjærligheten mellom mann og kvinne, foreldre og barn, er nydelige, nettopp på grunn av den barske tonen som framhever de skjøre temaene.

Anbefales

Slik er Syals bok mye mer enn en eksotisk innvandrerroman, selv om den også er det. Forfatteren klarer å si noe nytt om universelle tema, bruke nye ord og bilder, om noe leseren vet, men samtidig ikke vet, noe om. Anbefales!

Bente Klinges oversettelse flyter uanstrengt, og lar slik Syals tekst komme til sin rett på norsk.