EN KOPP ARILD: For 40 år siden kom den lille novellesamlingen "R. Fortellinger for nordmenn" ut. Et oppkomme av absurditeter som fortsatt kan leses inn i vår egen samtid hvis du da ikke er hos skredderen for å ta mål til en ny uniform. Foto: Arne V. Hoem.
EN KOPP ARILD: For 40 år siden kom den lille novellesamlingen "R. Fortellinger for nordmenn" ut. Et oppkomme av absurditeter som fortsatt kan leses inn i vår egen samtid hvis du da ikke er hos skredderen for å ta mål til en ny uniform. Foto: Arne V. Hoem.Vis mer

Dikter Arilds fortellinger for nordmenn

Rosalinde er svært fet, noe av det feteste man kan tenke seg...

Vi savner slike stemmer i dette landet av reaksjonære surrehuer som har fasitsvarene på alt og alle.

Meninger

Noreg, Norge and Norway: Hva blir dagens fortellingen for nordmenn? At vi er en flokk fordomsfulle sytere? At vi elsker brunost, brun saus, brune skjorter og Syden? At vi pumper opp olje og gass som vi klimabetaler oss ut av, fordi hvis ikke vi gjør det, så gjøre andre det? At vi skal avfotografere, det vi antar er muslimer i det offentlige rom, og sende bildene som andre jødestjerner til Human Rights Service? Den som lever får se, med mindre noen av aktørene på den ytre høyre side går til en skredder for å få sydd seg nye uniformer da.

Vi avventer og finner fram ei bok fra hylla – mens vi hører på Tom Petty & The Heartbreakers og lurer på hva det er med det amerikanske samfunnet – som har jubileum. Boka utkom i 1977, heter «R. Fortellinger for nordmenn», signert dikters Arild med etternavn Nyquist. Poeten, musikeren, kunstneren og forfatteren som i år ville ha rundet 80 år. Arild forlot oss i 2004. Nyquist var født i 1937 og det var skremmende få markeringer rundt det som skulle vært forfatterens 80-årsdag i år. Her må mange skamme seg. Hvor var Litteraturhuset? Hvor var forlaget hans? Hvor var poeter, drankere, advokater og døgenikter? Hvor var du og jeg? Hmm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortellinger for nordmenn er noveller med absurde innfall. Arild var et oppkomme av innfall, utfall og vemod, humor og tristesse – side om side. Han var en av de skribentene som fikk mange av oss til å begynne å studere alfabetets muligheter med hodelykt og lupe. Vi savner hans fabulerende vesen.

Anmeldelsene av boka var gode. I Ny Tid: « ... en av våre beste og bokstavelig forstand, mest skriveglade forfattere i dag. Høstens novellesamling er et befriende og innholdsrikt pustehull i den norske klagemur.». Anmelder, Lars Saabye Christensen.

Fra boka sakses følgende åpning av novellen «Hernandos siste ritt»:

Rosalinde lå på sjeselongen og spiste konfekt – papirene praslet. Hun var tidlig i femtiårene, gule spiralkrøller og ildrød munn – kledd i rød, stramtsittende silkekjole – på føttene hadde hun fløyelssandaler. Rosalinde er svært fet, noe av det feteste man kan tenke seg, tre haker under hverandre, tre fete folder under øynene – det glinser som av margarin nedover to fete kinn og en fet hals

Disse ordene beskriver vel oss nordmenn den dag i dag. Hvem dagens Rosalinde er? Ingen kommentar. Men, bi litt: Hvorfor går den skribenten i uniform? Med hagle også. Jøss, der er det to til vi drar kjensel på, og der en til. Skrivende fanter i en slags klønete hanemarsj - og det i oktober? Jøss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook