IKKE GODT EKSEMPEL PÅ DEMOKRATI: Rød Ungdom mener at demokratiet ikke står og faller på Arendalsuka, skriver artikkelforfatter. På bildet - Arendal under Arendalsuka i fjor. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
IKKE GODT EKSEMPEL PÅ DEMOKRATI: Rød Ungdom mener at demokratiet ikke står og faller på Arendalsuka, skriver artikkelforfatter. På bildet - Arendal under Arendalsuka i fjor. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Arendalsuka:

Roskilde for politikere – fyll, fest og fanteri

Etter å ha vært vitne til årets kalas sitter jeg igjen med svært lite.

Meninger

Årets store festival for «demokratiet», Arendalsuka, er over for denne gang. Som så mange år tidligere har den politiske eliten, næringstopper, lobbyister og kommunikasjonsbyråer samlet seg for å gjøre det de kan best, snakke, debattere og feste.

Etter å ha vært vitne til årets kalas sitter jeg igjen med svært lite. Er dette virkelig måten å feire det norske demokratiet på? For meg er svaret nei, og det er det flere grunner til.

For det første har det utviklet seg til et dansegulv for makteliten, mens de mindre pengesterke organisasjonene stadig presse bort. NRK fortalte i forrige uke om hvordan ungdomsorganisasjonene Press og Elevorganisasjonen så vidt har råd til å arrangere egne arrangementer, eller bo andre steder enn i en gymsal.

Programmet til Arendalsuka bærer preg av dette, pengesterke arrangører som Civita, Geelmuyden Kiese og Gambit kaprer de store scenene og får dermed stor påvirkningskraft på ordskiftet i Arendal. Dette er kroneksempelet på et demokratisk problem.

En rapport fra Senter for studier av politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo viser at hver tredje organisasjon som deltok på Arendalsuka i fjor, brukte mer enn 100.000 kroner på deltakelsen. De som bruker mest penger, opplever å få størst gjennomslag.

At Arendalsuka er preget av ressursforskjeller er noe organisasjonene selv er klar over. Til påstanden «det er de mest ressurssterke organisasjonene som dominerer på Arendalsuka» sier 67 prosent av organisasjonene at de er svært eller nokså enig i utsagnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi i Rød Ungdom mener at dette tydeliggjør noe av kjerneproblemet til Arendalsuka. Nemlig at flere og flere presses ut av den store «demokratifesten». Dette gjelder ikke bare ungdomsorganisasjonene, men også vanlige folk. For hvem er den gjengse deltakeren på Arendalsuka? Jo, det er kommunikasjonsrådgivere, NHO-topper og menn i dress.

De man derimot ikke møter under feiringa av det norske demokratiet er vanlige arbeidsfolk, folk som går på trygd eller ungdommen, altså demokratiets grunnmur. På meg virker det som om Arendalsuka heller er feiringa av det norske teknokratiet.

I januar i år forespurte ungdomspartiene tiltak fra arrangørene for å forhindre seksuell trakassering under Arendalsuka. Dette resulterte i et møte, hvor vi ble lovet gode tiltak som infoplakater om og egne kontakter for dem som eventuelt skulle bli utsatt for seksuell trakassering. Her har arrangørene svikta.

Jeg så ikke en eneste infoplakat om seksuell trakassering, ei heller kom det klart nok fram info om hvem som skulle kontaktes ved seksuell trakassering. Derimot var det flere av forsidemennene fra metoo-kampanjen som spradet glade og berusede rundt på brygga.

Hvilket signal sender dette til de som har opplevd seksuell trakassering? Eller til oss i ungdomspolitikken som krevde tiltak? Jeg mener at arrangørene med dette viser at de dessverre ikke har tatt seksuell trakassering på alvor.

Jeg blir også dypt skuffa av arrangørene når de gladelig gir Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og Alliansen et fritt talerør under festivalen. Dette er organisasjoner som representerer et antidemokratisk og fremmedfiendtlig syn, og deres tilstedeværelse på demokratiets dansegulv er med på å legitimere slike meninger.

Vi har sett en farlig endring i det norsk samfunn de siste åra. Før holdt personer med slike meninger til bak lukka dører og i skjulte facebookgrupper. Nå står de stolte i gatene og fronter sine synspunkter. Dette kan vi ikke akseptere.

Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet i demokratiet vårt. Likevel er det forskjell på retten til å ytre seg og retten til en talerstol. Dette bør Arendalsuka ta til etterretning, før de gir slike organisasjoner standplass under feiringen av det norske demokratiet.

Samtidig vil jeg minne arrangøren om §185 i straffeloven som sier at «[d]en som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.»

Når SIAN offentlig stempler islam, verdens nest største religion, som en fiende av vesten og på sine hjemmesider og sier at «[i]slam er en trussel mot vår fred og frihet» viser dette en tydelig diskriminering av religionen. En annen kvalifisering til denne pallen i Arendal, er partileder i Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen.

Johansen har tatt til orde for at «landssvikerne skal henges», at det er en «negroid rap-kultur som fører til vold» samt at han har framstilt klare antisemittiske konspirasjonsteorier om jøder.

Rød Ungdom mener at demokratiet ikke står og faller på Arendalsuka. Det er ikke pamper fra den økonomiske og politiske eliten og en håndfull personer med tvilsomme meninger som burde være eksempelet på demokratiet, men heller en faktisk arena hvor vanlige folk kan ta del i de avgjørelsene som preger deres liv.

Før vi i Rød Ungdom med sikkerhet kan garantere at vi kommer neste år, må Arendalsuka vise seg som en plattform for demokrati – ikke fyll, fest og fanteri.