Roskilde tilbake til livet

ROSKILDE: Ansvarsfraskrivelsen etter fjorårets tragedie har gitt Roskilde-festivalen stygge riper i lakken. Men lykken har vendt tilbake til Dyrskuepladsen denne lange helga. Ikke minst for norsk musikk.

For første gang i festivalens historie har en Roskilde-festival bydd på flere norske enn svenske artister. Det er ingen viktig triumf for norsk musikk, men den norske invasjonen på Roskilde har likevel vært oppløftende. Ikke fordi det vil gi noen av de i alt 13 norske navnene på festivalen et internasjonalt gjennombrudd. Men fordi det speiler den bredden og kvaliteten norsk musikk har fått de siste par årene.

Fri flyt av energi

Lørdag kunne man oppleve black metal-legendene Mayhem på gul scene før man tuslet over i det hvite teltet og fikk fri flyt av energi og rim med de nordnorske hip-hoperne Tungtvann . Seinere på kvelden opptrådte dj Espen Horne med sitt Bobby Hughes Experience -prosjekt i kjedelig kollisjon med housekongene Basement Jaxx og publikumsfavoritten Robbie Williams. Den sterke norske klubbscenen fikk ytterligere markert seg fredag kveld da Trulz & Robin og Röyksopp spilte etter hverandre på den blå scenen. Sistnevnte elektroniske duo opptrådte med Kings of Conveniences smått eksentriske Erlend Øye som vokalist, og fikk fine anmeldelser i danske aviser for sin opptreden. Gruppas debutalbum «Melody A.M.» gis ut av engelske Wall Of Sound i september.

Femme fatale

På formiddagen overbeviste Bergens-gruppa Corvine med en selvsikker konsert på den blå scenen, og Briskeby viste at de bare blir bedre dess større publikum de spiller for. Lise Karlsnes viste kompromissløse femme fatale-takter i et stappfullt hvitt telt. Og; Bjørn «Bulle» Bergene har blitt en gitarhelt av dimensjoner det siste året. Hvis de ikke slår igjennom i utlandet, er det ikke bandets feil. Madrugada hadde en mindre vellykket konsert på hovedscenen med vikar på bass. Bassist Frode Jacobsen er ute på grunn av sykdom. Utpå natta viste Sissel Kyrkjebø seg som den stjernen hun er da hun sang med de danske veteranene Sort Sol, mens Oslo-rapperen Opaque omtrent samtidig var på scenen med danske Clemens i det grønne teltet. På åpningsdagen ga St. Thomas & The Magic Club og Cato Salsa Experience norsk undergrunnsrock et godt rykte på Campingscenen. Og på avslutningskvelden i går: dansk-norske Aqua som publikumsmagnet i det enorme grønne teltet.

Derfor var det med litt stolthet man kunne være norsk på Roskilde i år. Vi er ikke noe musikalsk u-land lenger, og årets Roskilde-program var en liten pekepinn på hvor mange freshe norsk navn som er på vei opp og ut i verden.

Uten nye trender

Som helhet var årets Roskilde-program av det trauste slaget. Festivalen er ikke lenger så flinke til å fange opp nye navn og trender. Årets festival har for eksempel overhodet ikke speilet den massive framgangen for svart musikk det siste året.

Det virker nærmest som om festivalen har ignorert hip hop dette året. Også den elektroniske scenen og den nye metalen var dårlig representert på årets festival.

Det er ikke bra. Isteden ble det masse gamlisnavn. Til gjengjeld leverte Neil Young en konsert som Jyllandspostens anmelder beskrev som den beste Roskilde-konserten noensinne.

Under etterforskning

Fjorårets tragedie har ligget som en skygge over årets festival. I år har sikkerheten vært upåklagelig, og antakelig har også publikum vært ekstra rolig. Men fjorårets ulykke fortsetter å forfølge Roskilde-ledelsen. En tv-dokumentar avslørte nylig at festivalen ikke hadde noen beredskapsplan ved ulykker. Den ble etterlyst, men uten at Roskilde-ledelsen reagerte. Ni mennesker måtte dø før det skjedde noe. Nå er Roskilde-ledelsen under etterforskning av statsadvokaten på Sjælland. At festivalsjef Leif Skov fortsatt styrer Roskilde etter det som skjedde i fjor, framstår som underlig.

Et drømmesamfunn

Likevel har lykkefølelsen vendt tilbake til Roskilde denne helga. Roskilde er en festival man fortsatt får et årlig kjærlighetsforhold til. Det er et drømmesamfunn og et altoppslukende univers med fet musikk, glade mennesker og godt øl på alle kanter. Hva mer kan man forlange? I Danmark kaller man det å reise på sin første Roskilde-festival for en dannelsesreise . Det er noe der, for Roskilde er preget av viktige verdier. Roskildes kulturelle og menneskelige mangfold er forbilledlig for samfunnet der ute. Den indre følelsen man får av å tusle over Dyrskuepladsens enorme slette gjør noe med en. Michael Krohn uttrykte det så presist for to år siden da han kom inn på området:

- Dette er frihet!