Rørt av vår egen kjærlighet

Ordstrømmen om 22. juli har tippet over i selvmedlidenhetsporno. Kronikk.

ROSER: Har kjærlighetsretorikken som har rådet etter massakren på Utøya nå tippet over i noe som ligner mest på religiøs forførelse, spør Heidi Helene Sveen. Bildet er fra minnekonserten i Oslo søndag. 
Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
ROSER: Har kjærlighetsretorikken som har rådet etter massakren på Utøya nå tippet over i noe som ligner mest på religiøs forførelse, spør Heidi Helene Sveen. Bildet er fra minnekonserten i Oslo søndag. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Når én mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen.» Disse usedvanlig kloke ordene falt rett etter terroren på Utøya i fjor. Sitatet er blitt stående som selve symbolet på hvordan det norske folk har håndtert hendelsen. Et folk som lever i et land der hovedstadsbeboerne ikke gidder reise seg for gravide på overfylte busser.

Kjærlighet er en av de mest intime følelsene vi har, men også et av de største ordene vi har i språket vårt. Intimitet bærer med seg løfter om genuin nærhet. Hvis ordet i fortsettelsen skal beholde sin mening, bør det derfor brukes med varsomhet. Kjærlighetsfølelsen er en nødvendig ingrediens i alle menneskers liv, men kan vi bygge et samfunn på den? Kan ondskap bekjempes med intimitet? Har vårt hjerterom vokst seg så stort det siste året, at det har plass til alle?

I forbindelse med terroren har vi til nå hatt tre store markeringer der roser har fungert som selve symbolet på den kjærligheten vi alle visstnok er fylt til randen av. «40.000 samlet på Youngstorget: - Den samme følelsen av samhold som etter 22. Juli», skriver Aftenposten om aksjonen 26. april i år. «Takk til verdens vakreste rosekor», svarer statsminister Jens Stoltenberg på Twitter. På sitt beste produserer intime følelser genuin nærhet, på sitt verste svekker de dømmekraften og skaper avstand.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer