Rot om kor

«TORE PÅ SPORET»: Programdirektør Kjensjord i NRK tillegger meg en vitenskapsforståelse som har som utgangspunkt at ingenting egentlig er sant. Med dette beskriver Kjensjord vulgærversjonen av en bestemt måte å forstå «sannhet» på. Jeg har stor respekt for meningsproduksjon. I kronikken «Tore i koret» diskuterer jeg blant annet sammenhenger mellom meningsproduksjon og det mange til enhver tid holder for sant. Går man dette etter i sømmene, finner man at «sannheten» i denne betydning av ordet kan skifte over tid. Den kan vri seg litt. Over lang tid kan den endres kraftig. På samme måte kan «sannheten» se ganske ulik ut i ulike samfunn. De siste ukers håndfaste ytringer om karikaturtegninger demonstrerer det poenget. I forhold til mitt tema, adopsjon, er det verd å merke seg at enigheten om betydningen av å finne sine «røtter» synes økt. Annerledes sagt: det synes å ha blitt mer «sant» at utenlandsadopterte trenger å finne «røttene».

SANNHET, i denne betydning av ordet, kan ha effekter i folks liv. Når mange nok er enige om noe, kan det bli til felles «sannheter» om hvordan noe er og hvordan det derfor er best å handle, rimelig å føle osv. Jamfør eksemplene foran. Alle kan ikke regne med det samme gjennomslag for sin meningsproduksjon. Effekten er størst når utsagnene griper noe mange allerede mener noe liknende om og når meningen utsies fra posisjoner mange lytter til. Det gjelder Strømøys programmer. De legger tyngde til en meningsproduksjon om sammenhenger mellom biologiske bånd og hvor man kommer fra og hører hjemme. Rasistiske krefter kan tjene på at dette blir mer «sant». Merk at programmet er varmt kommentert på minst en nasjonalistisk nettside. Utenlandsadopterte og innvandrere, kan tape på slike «sannheter». Vi har i noen år brukt begrepet 2. generasjons innvandrere. Denne kategorien kunne ifølge statsviteren Iver Neumann like godt vært døpt 1. generasjons norsking og slik hatt en annerledes signaleffekt. Hva skal til for at utenlandsadopterte og etterkommere av innvandrere rett og slett «kommer fra» Norge? Sikkert mer enn «bare» meningsproduksjon. Men som nevnt, det kan spille en rolle hva mange mener også.

ISOLERT SETT kan «Tore på sporet» ses som positiv underholdning. Men underholdning kan ha effekter på nivåer som ikke er harmløse. Hvor harmløs «Tore på sporet» i praksis er, kommer an på motkreftene, på summen av den meningsproduksjon som pågår, på hvor mange og sterke stemmer som utvider begrepet «alminnelig norsk». Programdirektører har makt til å bidra her.