LEDER

Omkamp på Stortinget

Roter med grunnloven

Dagbladet mener: Det er ikke for sent å snu.

OMKAMP: Lederen i kontroll og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen (Ap), støtter et forslag fra Høyre og Sp om en grunnlovsendring som fagekspertene advarer mot.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
OMKAMP: Lederen i kontroll og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen (Ap), støtter et forslag fra Høyre og Sp om en grunnlovsendring som fagekspertene advarer mot. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Torsdag vedtar Stortinget en grunnlovsendring som virker lite gjennomtenkt. Prosessen fram mot vedtaket har vært uryddig og resultatet snodig. Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall har ignorert de faglige advarslene fra Stortingets oppnevnte rådgiver, Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM), og viser i stedet til et notat fra en pensjonert jusprofessor med en mer uklar rolle.

Endringen dreier seg om Grunnlovens paragraf 89, som omtaler domstolenes såkalte prøvingsrett som ble grunnlovfestet i 2015 etter at Stortinget hadde innlemmet en hel katalog av menneskerettigheter året før. Begge deler skjedde etter grundig utredning og debatt, men ikke uten strid. En av forslagsstillerne til endringen, Michael Tetzchner (H), var blant dem som kjempet imot, mens Ap var en engasjert pådriver, ledet an av Martin Kolberg. Nå har Ap av en eller annen grunn snudd. Det gis ingen saklig begrunnelse.

Prøvingsretten betyr at domstolene har rett og plikt til å prøve om en lov eller et vedtak er i overensstemmelse med Grunnloven. Den anses helt sentral i oppfølgingen av det nye kapittelet om menneskerettigheter, og derfor bør NIMs vurderinger veie tungt som Stortingets fremste rådgiver på området. NIM peker på to åpenbare svakheter ved forslaget: Begrunnelsen for endringen var å gjøre lovteksten tydeligere samtidig som den ikke skulle endre det reelle innholdet. Den nye teksten skaper tvert om uklarhet og kan oppfattes som den utvider prøvingsretten, ikke rammer den inn slik den originale lovteksten hadde til hensikt. Enkelte skulle kanskje ønske seg en forvaltningsdomstol, men dette er ikke måten å gå fram på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer