Rotløs manndom

Ensomhet, ekteskap, amerikansk frykt og blandacricket.

BOK: «Rachel approached on foot across the green blankness of the sports ground. My team was fielding, and for an hour she sat by herself on the grass. I could sense her boredom from a hundred yards.»

Dette sitatet er tatt fra en roman som ifølge New York Times skal være en av de store amerikanske utgivelsene i år. Det skumles til og med om «the great american novel», skrevet av en forfatter fra Irland. Om anmelderen har rett eller ikke: O’Neill har skrevet romanen i et dempet språk, med den ene lysende setningen etter den andre.

Må bruke tid

Noen romaner frir ikke med å kaste leseren inn i et drivende plot etter en knyttneve av et anslag, men insisterer på at leseren skal bruke tid på å bli kjent med den verdenen som beskrives, slik man kan tenke seg at man må bruke tid på å bli kjent med et fremmed menneske. Å bli raskt kjent med bankmannen Hans van der Broek er ikke nødvendigvis vanskelig, men måten O’Neill lar ham fortelle på, krever åpenhet og tålmodighet – til romanens visjon viser seg og skriften for alvor tar tak.

Situasjonen for nederlandskættede Broek er at han etter flere år i New York flytter til London med kone og barn, først og fremst på grunn av utryggheten i kjølvannet av angrepene den 11. september 2001. I London opplever han at han og kona Rachel glir fra hverandre. Han blir forlatt, og flytter tilbake til New York uten familien. Før han reiser over, får han vite at en tidligere venn av ham, Chuck Ramkissoon, er funnet død i en av New Yorks kanaler. Romanens presens begynner med at han vender tilbake til en ensom tilværelse på Chelsea Hotel i New York. Det eneste selskapet han har, og det eneste strukturerende i livet hans i denne tiden, er cricket.

På humpete gress

Det har blitt skrevet mange romaner som omhandler virkningene av angrepene i 2001. Man kan vanskelig tenke seg disse bøkene, eller «Netherland», uten direkte referanser til det som skjedde, men likevel er det ikke den posttraumatiske frykten som dominerer romanen, men heller en ubotelig ensomhet som gjør en usikker på grunnene til at det svikter i ekteskapet mellom Broek og Rachel. En ting er Rachels overgang fra innflyttet New York’er til nyfrelst trygghetsnarkoman og USA-kritiker i London. Noe annet er spørsmålet om hvordan Hans’ tilbaketrekning som menneske har virket på henne og andre.

Den eneste som kommer nær Hans Broek (med unntak av en restaurantkritiker som etter hvert blir borte) er karibiske Chuck, lederen for en cricketklubb som spiller på humpete gress og kommunal nåde i en av New Yorks parker. Chuck har visjoner om å starte New York Cricket Club, og få i gang en profesjonell serie i byen. Chuck og hans form for moral appellerer til Boek. I en by dominert av konkurranse og truet av vold blir cricketbanen et sted som lar respekt og lek bli et mål i seg selv. Paradoksalt nok blir også cricketen, som er populær i byen bare blant innflyttere fra Asia og Karibia mot et bakteppe av kolonialisering, et møtested for all verdens hudfarger og nasjonaliteter i en virkelighet preget av kulturghettofisering.

Østblokkaktig

Men så enkelt er det ikke: Chuck driver på med mer enn cricket.

Denne romanen har mange sider, og lar seg ikke uten videre fange, siden O’Neill tillater seg mange svinger ut. Chelsea Hotel er en sving. Blant freaksene på hotellet må Broek forholde seg til en tyrkisk transvestitt som går rundt kledd som engel. Engelen blir stadig mer skitten og slitt, og med den tyrkiske morens ankomst går krisealarmen. Noe annet er Broeks absurde vandring gjennom New York-byråkratiet. For en som har forsøkt å komme til i offentlige New York-institusjoner er det befriende å lese O’Neills skildringer av den østblokkaktige ondskapen som Hans Broek blir utsatt for i The land of the free.

Ramler ut

For å si det mer samlet: Jeg oppfatter «Netherland» som et forsøk på å gi et subtilt bilde av hva som skjer når et menneske uten helt å skjønne hvorfor faller ut av det sosiale spillet, og på tross av god økonomi og en solid jobb, daglig må kjempe seg til en klunk med mening i et samfunn som flyter over av tilbud som ikke kan vare –sjelelig sett. På slutten av romanen finner Hans en løsning på livet sitt, men det skjer gjennom resignasjon, og med det slutter heldigvis romanen uten noen virkelig avklaring.

«Netherland» kommer til å bli oversatt. Dette er en roman som vil bli stående, ikke nødvendigvis som et mesterverk, men den kommer til å bli lest igjen, på engelsk og norsk, og ikke bare av meg.