Rotterace i rommet

Skumlere og mer spennende nummer to-film fra Marit Nicolaysens bøker.

FILM: Noe skar seg i første forsøk på filmatisering av Marit Nicolaysens populære barnebokserie «Svein og rotta». Regissøren trakk navnet sitt fra filmen etter uenighet med produsenten. Resultatet var en blek og litt for barnslig utgave av de småfrekke historiene om hetterotta Halvorsen og hans munnrappe herre.

Nå har Vibeke Ringen overtatt regissørstolen. Historien er skumlere denne gangen, plottet er mer dramatisk og framdriften raskere. Resultatet blir en mer spennende film, selv om den likevel har sine mangler.

Nifst pleiehjem

De samme barna dukker opp igjen; Thomas Saraby Vatle som Svein, Luis Engebrigtsen Bye som kompisen Dan og Celine L. Dyran Smith som den jentelusbefengte Melissa. Nå skal de tilbringe noen sommerferiedager hos Sveins bestemor (Rut Tellefsen) på landet. Bestemor har innredet et eget Verdensrom med stjerner, måner og planeter på gardinene og en diger stjernekikkert. Dessuten går det rykter om UFO-observasjoner i bygda. Men bestemor er syk og får plass på pleiehjem raskere enn beregnet, fordi pasientene dør mistenkelig fort unna der. En grusom, rottehatende bestyrerinne (Liv B. Osa) med nifs aksent og hvite hansker driver sannsynligvis og bedøver de gamle, for siden å stjele sjelene deres på oppdrag fra vesener fra det ytre rom, kalkulerer Svein, Dan og Melissa seg fram til. Ved hjelp av rottene Halvorsen, James Bond og Pippi iverksetter de en finurlig redningsoperasjon.

Uten dybde

Endre Lund Eriksen, mannen bak «Pitbull-Terje»-bøkene, og NRK-producer Gunnar Hammer, har skrevet filmmanuset, og maktet å overføre noe av bøkenes røffe tone som var fordampet i den første filmen. Den nye filmen egner seg bedre for den eldste delen av Barne-TV-segmentet. «Svein og rotta og UFO-mysteriet» skygger ikke unna problemstillinger rundt alderdom, sykdom og død, men behandler dem på en noe overflatisk og lettvint måte. Den følelsesdybden som en barnefilm som «Trigger» klarte å tilføre slike «vanskelige» temaer, er helt fraværende her. Dette er flatere og mer likegyldig.