Royal Ibsen Company?

Å kjede seg i teatret er mye verre enn å kjede seg noe annet sted, hevder Adrian Noble, sjef for engelske Royal Shakespeare Company. Selv foretrekker teatersjefen å kjede seg på kino. Likevel klarer han årlig å trekke over en million mennesker til teatret. Stort sett for å se Shakespeare.

  • Nationaltheatret bør spille Ibsen kontinuerlig, mener Noble, invitert med sin skuespillerkone og leading lady, Joanne Pierce, til samtale med Ellen Horn på amfiscenen lørdag. At Horn er enig, kommer til uttrykk i Nationals repertoar: Også i sesongene uten Ibsen-festival har Nationaltheatret Ibsen på plakaten. Noble og Pierce understreket betydningen av kontinuitet for skuespillerne, evnen til å trenge ned i stadig dypere lag i en dramatikers arbeid. Å være Shakespeare-tolker er et eget yrke.
  • Til tross for at både Ibsen og Shakespeare forholder seg til de såkalt store spørsmålene - skyld, vilje, makt, ansvar, død - er de fundamentalt forskjellige. Joanne Pierce sa det slik at «Ibsen er basert på undertekst, mens Shakespeare overhodet ikke har undertekst. Du kan ikke bruke en psykologisk tilnærming til Shakespeare». Derimot kan han brukes til nesten hva som helst. Kritikkene av Nationals egen oppsetninger «Brand» og «Rosmersholm» kan tyde på at Ibsen fungerer best når han er på sitt mest ibsenske. Man kan ikke uten videre spille ham utenfor tid og rom. Et italiensk gjestespill av «Hedda Gabler» for noen år siden, der fem skuespillere vaset rundt i Eilert Løvborgs manuskripter mens de hveste «Edda! Edda Gabler!», er et grøssende eksempel på det.
  • I tillegg kommer bredden i Shakespeares produksjon. Av hans 37 stykker er minst 30 spillbare. Mens RSC i det siste har hatt suksess med mindre berømte stykker som «Cymbeline» og «Henrik den åttende», er det vanskelig å forestille seg «Gildet på Solhaug» fylle hovedscenen. Skal man ha Ibsen konstant på repertoaret, betyr det i praksis å spille fem- seks salongstykker pluss «Brand» og «Peer Gynt». Siden 1991 har det, med ett unntak, vært en Hedda Gabler-oppsetning i Oslo i året.
  • Skal man unngå å kjede seg i teatret, trenger man annen dramatikk enn stadige skudd fra general Gablers gamle pistoler.