Røyk-varsel!

Klisjéfull popaction, høy på kokain og skuddsalver.

FILM: Regissør Joe Carnahan («Narc») har samlet en hop med amerikanske b-filmstjerner og noen anerkjente musikere, og laget «en film for ungdom»: En fartsfylt, opphakket og tettklippet film, en Alicia Keys med dyp utringning og silkestrømper, han karen fra «Pizzagjengen» som FBI-agent, en ballettlignende voldsorgie av en finale, der lemmer kuttes og blod renner. Alt kryddersatt med dundrende rytmer og MTV-estetikk. Kidsa kommer til å digge dette, esse.

Eh, nei.

«Smokin\' Aces» er klisjéfull popaction, høy på kokain og skuddsalver, tydelig inspirert av «Pulp Fiction»(1994) og «Snatch»(2000), men mest lik kalkunen «Domino» fra 2005. Filmen er rett og slett bare mas og rot.

I løpet av de første tjuefem minuttene introduseres vi for filmens plot og karakterer. En mafiosi har sagt seg villig til å tyste, og nå holder han seg skjult i topp-suiten på et hotell i Las Vegas - hvor ellers? FBI vet dette, og de er på vei for å hente ham. Det samme vet mafiasjefen, som angivelig skal tystes på. Tysterens hode verdsettes til millionen, og en rekke leiemordere snapper opp prislappen. Nå er det et kappløp med tiden. Hvem når tysteren først? FBI eller de utallige leiemorderne?

Ting henger virkelig ikke på greip i «Smokin\' Aces», og det er tydelig at Joe Carnahan har siktet altfor høyt. Ikke engang finalen, der alle møtes og blod utgytes, har han klart å gjøre spesielt overbevisende. I stedet oppleves den snedige, «overraskende» slutten som patetisk. Og filmen kun som et rotetet virvar. Nei, nei, nei.