Røykeloven må feires!

Etter en tid vil vi spørre oss selv: Hvorfor gjorde vi ikke dette før?

FOR ANSATTE PÅ

puber, barer, kafeer, klubber og restauranter i Norge er dette en historisk dag. Fra i dag innføres det røykfrihet på alle landets serveringssteder. Dette er en seier for de ansatte i utelivsbransjen. Fra i dag får de samme rettigheter til et røykfritt arbeidsmiljø som alle oss andre. Men det er også en seier for store grupper i landet vårt som endelig kan ta del i et uteliv uten å bli utsatt for skadelig tobakksrøyk. Det er gledelig at et flertall av befolkningen støtter lovendringen - over åtti prosent mener alle ansatte skal ha samme rett til et røykfritt arbeidsmiljø.

Stortinget vedtok i fjor vår med stort flertall at alle serveringssteder i Norge skal være røykfrie. Hovedformålet med lovendringen er å skjerme ansatte og gjester mot passiv røyking. Ansatte i serveringsnæringen har til i dag vært den eneste yrkesgruppen i Norge som ikke har et effektivt rettslig vern mot å bli utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen. Med den kunnskapen vi har om tobakksrøykens skadevirkninger, vil det være en grov forsømmelse fra helsemyndighetene ikke å sikre ansatte røykfrihet på jobben. LO, og i særlig grad Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, har vært en viktig pådriver i kampen for alle ansattes selvfølgelige rett til å ha et røykfritt arbeidsmiljø.

Dette er et historisk vedtak som er blitt lagt merke til langt ut over Norges grenser. Norge er likevel ikke først ute med denne typen lovgivning. Mange andre har gjort dette før oss. Irland har allerede slike regler. Likeså har New York, Boston, Maine, Florida og California i USA. New Zealand og Sverige har vedtatt liknende lovgivning. I England og Skottland pågår det tilsvarende prosesser.

INNTIL 1988

kunne den som ønsket det tenne seg en røyk hvor som helst, i heisen, på t-banen, på postkontoret, i ulike typer ventehaller m.v. Før dette hadde vi i Norge ingen bestemmelser som beskytter allmennheten mot passiv røyking. Vernet mot passiv røyking ble nedfelt i tobakksskadeloven § 6. Endringen innebar et krav om at luften skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet.

Restauranter og serveringssteder ble i 1988 unntatt fra kravet om at lufta skal være røykfri, først ved et unntak i selve loven, senere ved en egen forskrift. Dette innebærer at restaurantbransjen i nesten 16 år har hatt mindre vidtrekkende regler å forholde seg til når det gjelder adgangen til å røyke enn alle andre bransjer med lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette unntaket innebærer at de som arbeider i serveringsbransjen har hatt et langt dårligere vern mot passiv røyking på jobben enn andre arbeidstakere. Til i dag.

Foruten å ha stor betydning for de ansattes arbeidsmiljø, vil lovendringen medføre at ca. 200 000 nordmenn, som er rammet av astma eller allergi, vil kunne delta i utelivet på en helt ny og etterlengtet måte. For mange av disse har restauranter og serveringssteder så langt vært en umulighet. Mange skal ut for å feire i dag.

ENKELTE TROR

arbeidsplasser vil gå tapt når røykfrihet innføres. Dette argumentet har vist seg å ikke være holdbart andre steder. Flere uavhengige undersøkelser viser at røykerestriksjoner ikke fører til økonomisk nedgang for bransjen. En analyse fra Australia gjennomgår alle publiserte studier og konkluderer med at det ikke kan påvises en varig negativ utvikling for bransjen. Nye tall fra New York viser at det er 2800 flere ansatte i bransjen nå i forhold til før røykeforbudet trådte i kraft, og at omsetningen har økt med 12 % i løpet av det siste året. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra Irland som innførte røykfrie serveringssteder 29. mars i år.

En rekke undersøkelser viser nå at det også i Norge er mange som gleder seg til røykfrie serveringssteder. Et flertall i befolkningen støtter lovendringen og et stort flertall sier de vil gå ut like mye eller mer i tiden etter 1. juni. Det gir grunn til optimisme for næringen, både av helsemessige og økonomiske grunner.

Etter en tid vil vi spørre oss selv: Hvorfor gjorde vi ikke dette før?