Rufsete Ron

Ron Sexsmith er ikke bare Elvis Costellos favorittlåtskriver.

Kanadieren er for tida det nærmeste Costello-fans kommer den Elvis som lager popmusikk i stedet for å rote seg bort i plateprosjekter med svenske operastjerner («For The Stars» med Anne Sofie von Otter).

På «Blue Boy», hans fjerde album, har Sexsmith hentet inn countryopprører Steve Earle som produsent. En god idé: Earle har fått Sexsmith til å rocke forsiktig ut innimellom de delikate folkpopballadene som er blitt hans varemerke. Slik ender Sexsmith i samme musikalske landskap som Aimee Manns bejublede «Bachelor No. 2».

«Don't Ask Why» er høydepunktet blant flere vellykte forsøk på rufsete og tilbakelent alternativcountry, og bør tiltale alle med sans for klassisk gitarpop. Innslag av soulblåserekke og ydmyk flørting med så vel jazz som reggae bidrar til Sexsmiths mest varierte plate til nå, uten at den røde tråden i hans utpreget blåfargede univers kommer på avveie.