Rufus Wainwright

Alene er han sterkest.

KONSERT: Da Rufus Wainwright (34) besøkte Oslo i desember, kom han med fullt band. Kunne det bli like bra når han kommer alene, på en naken scene? Vel, det ble bedre - foran et usedvanlig lydhørt, sittende publikum.

Når sangene strippes for de mer pompøse, teatrale og orkestrale innslagene, står de nesten ribbet tilbake - men med en helt annen og ny kraft. Han kan få en utfordring når han skal fylle den enda større utescenen under Norwegian Wood i juni, men om han tar med seg den samme humoren og litt keitete, personlige stilen kan han skinne sterkere enn sola.

Rufus Wainwright må tas som han er: et eksentrisk homseikon med et utagerende liv bak seg og en fenomenal og uredd låtskriver med en helt spesiell stemme og en unik formidling av både såre og kraftfulle sanger.

Han tusler mellom enkle, men effektive akkorder på Steinway-flygelet og det vi må ha lov til å kalle enkelt gitarakkompagnement og snakker om at nordmenn er enten pene eller rare, at Oslo er Skandinavias mest sexy by og at han sist natt hadde sin første våte drøm om Barack Obama.

Han forteller at han skal spille en homosang («Gay Messiah»), glir over i en fantastisk versjon av «Not Ready To Love», kveldens enkleste, men beste øyeblikk, og sier hallo (han hadde moro av vår spesielle hilsemåte) og farvel med Leonard Cohens «Hallelujah» så det nærmer seg det sakrale.

Og vi sier, hallelujah, for en stor aften!

HUMOR: Rufus Wainwright bør ta med seg de samme humoren han leverte i går når han gjester Norwegian Wood til sommeren. Foto: FRANK KARLSEN
HUMOR: Rufus Wainwright bør ta med seg de samme humoren han leverte i går når han gjester Norwegian Wood til sommeren. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer