HISTORISK:  Russebussen «Historisk» fra Nordstrand i Oslo. FOTO:Thomas Rasmus Skaug
HISTORISK: Russebussen «Historisk» fra Nordstrand i Oslo. FOTO:Thomas Rasmus SkaugVis mer

Rullende skrekk-kabinett

Russebusskulturens utvikling er et nyttig, idiotisk speilbilde av Norge.

Kommentar

Dette blir dessverre litt personlig. Denne uka har russebussen «Historisk», som kommer fra Nordstrand i Oslo, fått oppmerksomhet. Den skal ha kostet tilsammen tre millioner kroner. Hvite skinnsofaer, (imitert?) tre- og steinpanel, med glassmontre for utstilling av en champagneflaske med russebuss-sjåførens kallenavn på etiketten («Dom Heningon»), en russelue fra 1958, etc. Interiøret minner om et godt hjemmesnekra forsøk på å innrede et privatfly. Eller som en opptaksprøve for å få være med på «Luksusfellen.»

Toppen på kransekaka er en detalj som vil glede de historieinteresserte - en tidslinje som går gjennom hele bussen. Som starter med undertegningen av Grunnloven - og ender med russebussen «Historisk», «som vi kaller et prakteksempel på russetidens utvikling», for å sitere sjefen for russebussen i DBTVs reportasje.

På et vis inngår jeg i den tidslinja, for det er ikke mer enn 14 år siden jeg selv var med på en russebuss fra Nordstrand.

Vår buss var litt mer moderat utstyrt, faktisk også etter datidas standard. Bortsett fra et ganske kraftig, takmontert anlegg. Til gjengjeld skulle navnet være «Pornstar», hentet fra et klesmerkenavn. Jeg var nonchalant innstilt til prosjektet, lite med, deltok ikke på dugnader etc. Dårlig mannskap, rett og slett. Jeg ble ikke mer inspirert da det på et bussmøte ble bestemt at vi heller skulle hete «Club Pornstar». Analysen var at det tydeliggjorde konseptet, og hindret det i å bare være en ren navneetterlikning. Jeg hang ikke helt med på det første navnevalget, og forsto ikke iveren bak distinksjonen i navnevalg nummer to.

Sannheten er vel at jeg allerede da var for snobbete til å omfavne russetidas estetiske og idémessige idealer. Eller det vil si: jeg var jo full og fæl som alle andre. Bare irriterende i tillegg. Russetida handler om grensesprengende vulgaritet. Et karneval. Uten den mister hele konseptet sin potens og tiltrekningskraft. Det er det kanskje eneste virkelige, kollektive ungdomsopprøret i dag.

Men like mye som det er en omfavnelse av det vulgære, er det en avgrensning. Å innstallere langsgående, hvite skinnsofaer i en russebuss har et klart element av humor i seg. Bortsett fra prisen. Russetida handler om å bevege seg på grensen av hva som er sosialt akseptabelt, og dermed påpeke alt som er harry, drøyt, stygt, ytterpunktene i tilværelsen slik du ser den rundt deg. For 14 år siden var det store anlegg, lysrigg og pornoreferanser. Men verden har gått videre, via gigantiske flatskjermer for noen år siden, til kitchy, påtrengende rikdom nå. Russebussene er på samme tid rullende skrekk-kabinett, og speilbilder av samfunnsutviklingen i Norge. Det interessante er at ungdommen dermed viser at de har et bevisst forhold til den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook