TI ÅRS STILLHET: Etter ti år er Lars Ramslie ute med en beklemmende roman om en kvinne som mangler medfølelse og selvinnsikt. «Liten fugl. Mors historie. Sangen om skogen og kornet» er første bok i en romankvartett som etterhvert vil få mer magiske dimensjoner. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
TI ÅRS STILLHET: Etter ti år er Lars Ramslie ute med en beklemmende roman om en kvinne som mangler medfølelse og selvinnsikt. «Liten fugl. Mors historie. Sangen om skogen og kornet» er første bok i en romankvartett som etterhvert vil få mer magiske dimensjoner. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Ruller opp historien om en mors psykiske overgrep

Lars Ramslie har skrevet en beklemmende og urovekkende roman.

ANMELDELSE: Johan Borgen skal ha sagt til vennen som skulle hjem og kose seg med en god bok:

- Nå må du bestemme deg. Skal du kose deg eller lese en god bok?  

Lars Ramslies første bok på ti år, «Liten fugl», innbyr ikke til hyggelesning. Til det er historien for beklemmende og urovekkende, slik gode historier ofte er.  

Lemlestelse  
Ramslies romaner likner på lite annet. For romanen om forholdet mellom en sønn og hans benløse far, «Biopsi» (1997), fikk han Tarjei Vesaas' debutantpris. Siden fulgte «Mikrokaos», «Destroyer», og boka om den ensomme og stadig runkende «Fatso», som er filmatisert. «Uglybugly» fra 2004 handlet om et siamesisk tvillingpar.            

Ensomhet og amputasjon, den sosiale og kroppslige lemlestelsen, og voldens nyanser, er motiver i Ramslies romaner.

Så også i årets bok. Her møter vi en hovedperson kun kalt «mor». I åpningsscenen besøker hun en lemlestet jente på sykehuset. Jenta har vært elev på skolen der mor arbeider. I tilbakeblikk rulles historien deres opp.  

Under jernvingen  
«Og da semesteret begynte, omkranset de bugnende åkrene skolen, klare for innhøstning, sang for henne og rant inn vinduene, fylte rommet med sitt særegne lys.»  

Mors historie begynner i vakre ordlag. Da hun første skoledag møter jenta, er det «som om noe falt på plass i henne». Omstendigheten gjør at hun blir jentas støttekontakt. For mor er jenta en «beskjeden liten fugl» som hun tar «under vingen». Hennes egne døtre, June og Maya, skyves ut av bevisstheten.            

I en lysning i skogen samtaler mor og jenta. Jenta er ustabil og verdigheten hennes er truet, i mors øyne. Mor fordrar ikke følelser og andre banaliteter. Sårbarhet er ynkelig.

Ruller opp historien om en mors psykiske overgrep

Mor blir oppsatt på å få jenta på riktig spor, på sitt spor, og klemmer henne hardere innunder jernvingen.  

Overgrep  
Ramslie lar alt farges av mors blikk og skaper et troverdig portrett av et menneske som forakter omgivelsene. Ikke uten en viss absurd komikk ser vi kolleger og andre gjennom mors briller.

Mor har høye tanker om seg selv, og gjør alt i beste mening, muligens, men trer klarere og klarere fram som et dominant og forstyrret menneske.            

Romanen tegner et skremmende bilde av det psykiske overgrepets mange nyanser: Mor feilleser jenta konsekvent og trykker henne ned, for å bevare kontrollen over henne. Ramslie lar henne fremstår som en skummel slektning av Judi Denchs karakter i filmen «Notes On A Scandal».  

Kverning  
Romanen er lettlest og dynamisk, men tidvis ordgytersk. Ramslie borrer og borrer i forholdet mellom mor og jenta, og kan oppholde seg vel lenge i situasjonene, uten at han nødvendigvis kommer dypere og leserens forståelse utvides. All praten kan tidvis føles tom.     

Men så kan han erstatte pratsomhet med vakre skildringer, av natur eller by, og la lange, melodiske setninger sno seg nedover sidene. Det er her han best viser noe av formatet sitt, hvilken følelse han har med språket.

Likeledes imponerer Ramslie i portretteringen av mor. Han lar følelsene hennes, som hun (gud forby) holder i sjakk, lekke ut i språket. 

Som der mor opplever samhørigheten hun lengter etter med jenta: «Et øyeblikk. Midt oppe i alt. For første gang. På så lenge hun kunne huske. Ikke helt alene.» Vi fornemmer hvordan mor nærmest snapper etter pusten i lykkerus.    

Kvartett  
Ramslie har de siste årene oppholdt seg på Grand Canaria, der han har skrevet i en gammel guanchehule. Han sa til Dagbladet i fjor at han har skrevet flere tusen sider og tenker romanen som en del av en kvartett, der persongalleriet er det samme.            

Årets roman er en komplett historie, men symboler og tegn peker mot en utvidet fortelling. Denne gangen er det primært et gruoppvekkende menneske som skrives frem, for å belyse kjernetematikken hos Ramslie: Hva vil det si å være menneske, hva er vold, hva er medfølelse og verdighet?            

«Liten fugl» er «Mors historie». Hun har faktisk et navn, Julie, som nevnes én gang, ellers er hun «mor». Kanskje er dette et signal om at det er døtrene som kommer til orde neste gang. Det er noe å se fram til.