Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rumpestunt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MARKEDSFØRING: Marianne Aulie gir seg ikke. I dag er hun tilbake i Aftenposten i en enda mer lettkledd annonse enn sist, pinlig poserende med rumpa i været. «Jeg vil vise at jeg ikke lar meg kneble», er hun frekk nok til å uttale til Dagbladet. Som om noen har forsøkt å kneble henne. Visst er det sørgelig at hun og Aune Sand blir angrepet på gata. Men noen grunn til å frede det de lager fra kritiske spørsmål er det ikke. Saklig kritikk, slik kunsthistoriker Stig Andersen ga henne og Galleri Sand i et nå berømt Aftenposten-innlegg, må alle kunstnere finne seg i.

AULIE, derimot, avviser innsigelsene som et angrep på kvinner generelt. Det er en meningsløs avsporing og et feilslått forsøk på å heve seg over kritikk. Hun har åpenbart gått i en god skole hos Sand-brødrene, som i årevis har dyrket en posisjon som misforståtte kritikerofre som har gitt dem upåklagelig markedsføring.

IFØLGE Aulie går salget av maleriene hennes strykende. Hvorfor er hun og kollegene hennes da så opptatt av å få anerkjennelse fra kretsløp i kunstlivet som de ikke hører hjemme i, og som uansett aldri kommer til å mene at Aulies malerier er noe annet enn uinteressant dekorasjon? Folk må få kjøpe den kunsten de lyster, og hvis det stemmer - som både hun og galleriet hevder - at det selges Aulie-malerier for millioner av kroner, burde de være mer enn fornøyde. Forsøkene på å skrive Aulie, bildene og det meningsløse pratet hennes om «en kvinne som våger å være sterk» og smerten som ligger bak klovnebildene, inn i en kunsthistorisk tradisjon, er rent sludder. Aulie selv har kalt Aftenposten-annonsene, med påfølgende champagnespruting, et kunststunt og en performance. Dét er en fornærmelse mot alle seriøse performancekunstnere.

AT AULIE nok en gang kaster klærne, er ren markedsføring som ikke har noe som helst med kunst å gjøre. Forhåpentlig lar ikke unge feminister seg forlede til å tro at dette handler verken om kunst eller feminisme, slik enkelte kom i skade for å gjøre ved forrige rumpestunt. Med Aulies vilje til å la plaggene falle for salgets skyld, er det kanskje snart på tide for Stig Jakobsen, FHM-redaktør og en mann med lang erfaring i å trykke bilder som til forveksling likner Aulies annonser, å kjenne sin besøkelsestid.